Stortinget ba regjeringa om å styrke vernet av matjorda, men i sin nye jordvernstrategi argumenterer regjeringa for å fortsette som i dag.
- Regjeringa har ikke svart på oppdraget de fikk fra flertallet på Stortinget. De har levert et ambisjonsløst dokument uten effektive tiltak for å styrke vernet av norsk matjord. Det er skuffende, sier 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.
Knap
Hvert ellevte melkebruk mister driftsgrunnlaget dersom regjeringa lykkes med å fjerne norsk eksportstøtte av ost. Det skal skje innen utgangen av 2019, går det fram av Globaliseringsmeldinga som ble lagt fram i dag.
- Uten eksportstøtten vil en melkeproduksjon tilsvarende all produksjon i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus bli rammet. Det tilsvarer hvert ellevte melkebruk i Norge.
Norges Bondelag har i dag inngått avtale med staten i jordbruksoppgjøret.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har etter en grundig gjennomgang av statens tilbud bestemt seg for å gå i forhandlinger med staten.
- Vi forventer at regjeringen viser betydelig forhandlingsvilje, noe som er helt avgjørende for å komme fram til en jordbruksavtale, sier jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Statens tilbud ble lagt fr
- Tilbudet svarer overhodet ikke på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Det er svært urovekkende at regjeringa ikke tar Stortingets krav om mer mat på norsk jord på alvor, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Kravet fra jordbruket legger opp til å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet gjennom inntektsmuligheter
Foto: Hanne Eriksen
Framtidas landbruk må sette klima i fokus. - Vi skal produsere mer mat, og vi skal gjøre det på en bærekraftig og klimavennlig måte, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes og foreslår ni tiltak i jordbrukets krav.
– Framtidas matproduksjon må være klimasmart. Vi må både kutte klimautslippene og tilpasse produksjonen til en ny klimavirkelighet. Det krever konkret, langsi
- Kornproduksjon er svært viktig for å øke matproduksjonen og sjølforsyningsgraden slik Stortinget har bedt om. Vi prioriterer kornproduksjonen i årets oppgjør, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
I dag er totale kornarealet i drift nede på samme nivå som på begynnelsen av 1970-tallet. Siden den gang er vi blitt 1 million flere mennesker her til lands.
– Skal produksjonen opp
- Norske bønder skal levere på bestillingen fra stortingsflertallet om å produsere mer mat på den jorda vi har i Norge. Da må hele landet brukes, og alle bøndene må få mulighet til å satse, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Jordbrukets krav har en ramme på 950 millioner kroner, finansiert med overføringer over statsbudsjettet og økte inntektsmuligheter i markedet.
Reduse
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med staten om rammevilkårene for alle norske bønder. De to organisasjonene leverer felles krav til staten ved Landbruks- og matdepartementet i morgen kl 10, med pressekonferanse kl 11.
Nye tall fra Budsjettnemnda viser en inntektsvekst for bonden på kr 48.900 over de siste to årene.
– Det er gledelig og noe høyere enn forutsatt i de siste jordbruksoppgjørene. Hovedforklaringen er lavere rentekostnader for bonden, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Tallene viser at inntektsveksten er kr 12.000/årsverk høyere enn forutsatt i de to siste jordbruksoppgjørene.
Norges Bondelag vil vise hvorfor Norge trenger bonden, og i morgen er sjansen større enn vanlig for å treffe på en bonde. Vi har invitert Stortingspolitikerne på frokost, og andre steder i landet får barnehagebarn får hoppe i høyet, ordførere får sette poteter og alle får muligheten til å finne sin indre bonde.
Regjeringens forslag til endringer i tomtefesteloven gir bortfester og grunneier mulighet for å øke festeavgiften ved forlengelse av festeavtaler.
