Alvorlig oppgjør: Nå trengs politisk vilje til et kraftig inntektsløft

– Den økonomiske situasjonen i landbruket er alvorlig, og behovet for å løfte inntektene er stort. VI må sikre at bonden fortsatt vil være matprodusent, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Kravet fra Norges Bondelag på vegne av jordbruket ble overlevert staten i dag. Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag som er forsterket av kostnadsveksten og fortsatt stor usikkerhet.

– Vi trenger et kraftig inntektsløft for å få med bonden videre og sørge for matproduksjon over hele landet. Dette kravet er det vi mener må til, sier Bjørn Gimming.

Betydelig inntektsløft

Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at kostnadene fortsatt øker, etter en ekstraordinær kostnadsvekst fra 2021-2023. Inntektsutviklingen i landbruket er svak, og inntekten til melkebonden har falt kraftig. Norges Bondelag krever en inntektsvekst på 171.300 kr. per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.

– For at bonden fortsatt skal kunne produsere mat over hele landet, er det tvingende nødvendig å løfte inntekten for alle bønder og produksjoner. Da sikrer vi også beredskap og økt sjølforsyning i en fortsatt urolig tid, sier Gimming.

– Jeg er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever vi en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i distriktene. I tillegg tar vi grep for å få med melkeprodusenter landet rundt i overgangen fra båsfjøs til løsdrift, understreker Gimming.

Trenger politisk vilje til å fjerne tvilen

I kravet foreslår Norges Bondelag å styrke og utvikle velferdsordningene.

– Vi må styrke velferdsordningene merkbart, for å gi bedre mulighet til fritid, og gjøre det lettere å kombinere bondeyrket og familieliv, sier Gimming.

Det er en avventende holdning i landbruket. Mange bønder er usikre på om de skal fortsette i næringa, og unge uttrykker tvil om de skal velge landbruket som yrkesvei.

– Nå gjelder det å gi bøndene framtidstro og å fjerne tvilen til de unge som ønsker seg ei framtid som bonde, sier Bjørn Gimming.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav

• Et kraftig inntektsløft som reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.
• Kostnadsdekning og kompensasjon for svikt i inntektene 2021-2023 (svakere utvikling enn andre).
• Særskilt prioritering av økonomien til melkebonden.
• Styrker velferdsordningene ved å øke satsene i ordningen, og øker taket for tilskudd (treffer mange melkebruk).
• Egen satsing på landbruket i Nord-Norge med styrking av virkemidler.
• Prioriterer grovfôrproduksjoner og beitedyr.
• Legger til rette en landbrukspolitikk som kan differensiere på bruksstørrelse også i planteproduksjon gjennom endringer i arealtilskudd.

Fakta om den økonomiske rammen

Rammen på kravet er 6,9 mrd.kr, hvorav kostnadsdekning er 1,1 mrd.kr. og kompensasjon for tapte inntekter i 2021-2023 er 888 mill.kr. Finansieringen av kravet skjer gjennom økte målpriser som utgjør 1,07 mrd.kr. og budsjettoverføringer på 5,4 mrd. kr. Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 mill.kr. Kravet vil gi en samlet inntektsvekst på 171.300 kr per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper.