Bedret erstatning og praktisering av MRSA-regelverket

LMD viser en bedre forståelse for hva sanering krever av bonden i nytt forslag.

Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon. Dette er forskriften som blant annet regulerer erstatning til svinebønder som må sanere etter funn av MRSA-bakterier i besetningen.

- Vi er glade for at forskriften endelig kommer på høring, det har Bondelaget og Norsvin jobbet for. Utkastet har ligget i departementsskuffen i mer enn ett år, mens flere bønder har måttet slakte grisene sine etter funn av antibiotikaresistente bakterier, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Nå vil Bartnes lese høringsforslaget nøye, men ved første øyekast ser han flere positive grep: - At erstatningssatsene for dyr heves med om lag 20 prosent er en bedring. Det er også en betraktelig heving av godtgjøring for egeninnsats, sier Bartnes.

Myndighetene og næringa har gått sammen om det som er verdens tøffeste strategi for å hindre at MRSA fester grep i norsk svinehold, nemlig å slakte alle griser i besetninger med smitte. Det gjøres for å hindre smitte til mennesker. - Skal vi klare å holde på strategien om at norsk husdyrhold skal være fritt for MRSA-bakterier, må kostnadene bli dekket, slår Bartnes fast.

LMD strammer opp forvaltningen

LMD har også bedt Mattilsynet og Landbruksdirektoratet endre praktiseringen av regelverket ved MRSA. – Her har Bondelaget og Norsvin fått betydelig gjennomslag. Myndighetene har i større grad fått opp øynene for bondens kostnader og belastninger når han blir pålagt å slakte dyra av hensyn til folkehelsa, sier Bartnes.

Blant innspillene bondeorganisasjonene har kommet med, er disse tatt til følge:

• Mattilsynets beslutninger om hvilke tiltak som må gjøres på gården, skal ligge til grunn for utbetaling av erstatning. Tidligere har det vært tilfeller med avvik mellom hvilke tiltak Mattilsynet anser som nødvendige, og hvilke tiltak som det betales erstatning for. Dette skaper unødvendig usikkerhet og uforutsigbarhet for bonden.
• Kostnader til utarbeidelse av saneringsplan dekkes. Utarbeidelse av en saneringsplan vil kreve kompetanse de fleste bønder ikke har. Nå kan utgifter til ekstern bistand kompenseres.
• Ekstraordinære kostnader til slakting dekkes. Dette kan for eksempel dreie seg om overtidsbetaling til slakteriansatte.