Bøndene tenner varselbål i kveld: lytt til rovviltnemndene!

I kveld aksjonerer bønder og brukere av utmarka for lokal forvaltning, og redusert rovdyrtrykk i ulvesona.

Det arrangeres flere bålaksjoner rundt i landet tirsdag 19. januar kl. 18.00 for å markere motstand mot vedtaket om uttak av ulv innenfor ulvesonen før jul. 

–Å tenne bål er et gammelt varsel om fare. I dag tenner bønder og brukere av utmarka bål for å si ifra at vi er uenige i regjeringas rovdyrpolitikk. Både beitedyr, bønder og lokalsamfunn trenger forutsigbarhet og at Stortingets vedtak følges, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

– Når rovviltnemndene overkjøres, forsvinner også perspektivet til de som lever med ulv og rovdyr tett innpå seg. Det handler om mange lokalsamfunn rundt om i landet, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes. I kveld er han med på bålaksjonen i Verdal.

Det er bål mange steder i landet. Her er et utvalg:

• Verdal, Trøndelag. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes er tilstede. 
• Berkåk, Rennebu, Trøndelag.
• Elverum, Innlandet. Leder i Innlandet Bondelag Elisabeth Gjems er tilstede
• Våler, Viken. Leder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag er tilstede
• Skiptvet, Østfold/Viken
• Eidsberg, Østfold/Viken
• Sarpsborg, Østfold/Viken
• Fet, Akershus/Viken - flere bål
• Sørum, Akershus/Viken
• Ullensaker, Akershus/Viken
• Lærdal, Vestland
• Lavik, Vestland 

Representanter for Bondelaget vil være med alle steder. For kontaktinfo hvert enkelt sted, kontakt Guro Bjørnstad, tlf 97506055, guro.bjornstad@bondelaget.no

På grunn av covid-19 er det ikke aktuelt å samle større folkemengder. Isteden oppfordrer vi alle som vil være med i markeringen, til å tenne sitt eget bål og til å dele sine bålbilder på sosiale medier, med #bålaksjon2021.

Strider mot formålet om lokal forvaltning

Regjeringa overprøvde rovviltnemndenes beslutning om å ta ut fem ulveflokker inne i ulvesona. Regjeringa tillot kun å ta ut to flokker, Kynnaflokken i Hedmark og Aurskogflokken i Akershus, og mener det ikke er grunnlag for å ta ut de tre andre flokkene. 

For femte året på rad setter regjeringen ulveforliket fra 2016 til side og de regionale rovviltnemndene blir overstyrt. Denne overkjøringen har ført til at vi i dag ligger over det vedtatte bestandsmålet for ulv.

– Byrdene av denne politikken bærer befolkningen, lokalsamfunnet og beiteområdene inni og utenfor ulvesona, sier Lars Petter Bartnes.

– Det skal være en høy terskel for å sette rovviltnemndenes vedtak til side, men i ulveforvaltningen har det vist seg å være svært lav terskel for å gripe inn fra Klima- og miljødepartementet sin side. Det strider imot selve formålet med regionale rovviltnemnder som er å sikre lokal forvaltning av ulvebestanden, samtidig som de utfører sitt oppdrag ut fra Stortingets intensjon. Dette mister man selvfølgelig når departementet fatter politiske vedtak som overprøver nemdenes, sier Lars Petter Bartnes.

Nå er det i praksis sekretariatet (Statsforvalteren) som avgjør hvor stort uttaket av ulv skal være.

Beitedyra er mer eller mindre fjernet der rovdyra er på sitt mest aktive. I Hedmark/Innlandet har for eksempel antallet sau på utmarksbeite blitt redusert med over 50 prosent mellom 2000-2014. Sauen er på det nærmeste borte der, og nå kommer randområdene mot rovdyrsona etter.

I nyere tid har det aldri vært så mye ulv som nå i Norge. Den offisielle registreringen fra 1. juni 2020 viser at det ble dokumentert 6 helnorske ynglinger og 5 grenseynglinger i 2019. Når grenseynglingene teller som en halv, er bestandsmålet på 4-6 ynglinger nådd.