Bondelaget støtter innskrenkninger i odelsretten

Regjeringen ønsker at bare nærmeste familie skal ha odelsrett til norske gårder. Bondelaget mener dette kan være bra for landbruket, men det er med forbehold om at endringene ikke er i strid med Grunnloven. 

Styret i Norges Bondelag vedtok i forrige uke å gi sin støtte til forslaget fra Landbruks-
matdepartementet om endringer i odelsloven. Styret krever likevel en grundigere utredning og begrunnelse for hvorfor dette ikke strider med grunnlovsvernet av odelsretten.

Forslaget fra Landbruksdepartementet innebærer at bare barn av tidligere eiere, samt barn
og barnebarn av nåværende eier skal ha odelsrett til en landbrukseiendom. Hovedforskjellen fra dagens regelverk er at barnebarna til tidligere eiere vil tape odelsretten når gården skifter eier.

Tilknytning til gården er avgjørende

Bakgrunnen for at Norges Bondelag støtter den foreslåtte endringen er i første rekke
behovet for aktiv drift på en større andel av landbruksarealene. Det kan skje enten ved at eiendommen selges til noen som ønsker å starte selvstendig landbruksproduksjon eller ved at den selges som tilleggsjord til bruk i aktiv drift. En bedre utnyttelse av landbruksarealene er viktig for å kunne øke den norske matproduksjonen.

- I tilfeller hvor gården ønskes solgt utenfor odelskretsen, er det viktig at kjøpere som ønsker å drive aktiv jordbruksproduksjon prioriteres. Fra tid til annen er det et problem at fjerne slektninger bruker odelsretten for å benytte landbrukseiendommen til andre  formål. Årsaken til at odelsløser vil
overta uten et ønske om å drive landbruk kan være rent nostalgiske hensyn som at eiendommen bør holdes i slekten selv om den ikke drives, men det er mer vanlig at den løses for å nyttes som feriested eller for å sikre arealet til utbyggingsformål, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge.

I dag er det som regel bare eierens barn som vokser opp på gården.

-Vi mener en nær tilknytning til eiendommen gir et bedre grunnlag for å ta et valg knyttet til eierskap og drift av landbrukseiendom. Personer som har vokst opp på en landbrukseiendom i aktiv drift, og velger å overta bruket, har ofte høy motivasjon for å bo der og drive gården videre, sier Skorge.

Krever bedre utredning av grunnlovsvernet

Odelsretten er forankret i Grunnlovens § 107, men har i alle fall siden 1000-tallet gitt
norske bondefamilier rettslig vern mot oppkjøp. En forutsetning for å endre
odelsloven, er at endringen er til samfunnet og landbrukets beste.

Dette handlingsrommet har politikerne benyttet seg av ved flere anledninger. Ifølge
Justisdepartementets lovavdeling vil ikke de foreslåtte innskrenkningene bryte
med Grunnloven. Norges Bondelag er ikke like overbevist. 

- Disse endringene er på grensa av det som omfattes av grunnlovsvernet og vi har derfor innhentet en utredning om dette spørsmålet, fra professor Thor Falkanger. Konklusjonen til Norges Bondelag støtter seg på hans vurdering, nemlig at forslaget må begrunnes bedre og at forholdet til grunnlovsvernet må undersøkes nøyere, før vi kan gi en uforbeholden støtte til forslaget, sier generalsekretæren.