Endringer av konkurransepolitiske tilskudd i melkesektoren på høy tid

I dag kom regjeringens forslag til endringer i de tre konkurransepolitiske tilskuddene innenfor prisutjevningsordningen for melk. Regjeringen foreslår å fjerne distribusjonstilskuddet, beholde det generelle tilskuddet og justere ned tilskuddet for kapitalgodtgjørelse.

- Prisutjevningsordningen for melk er avgjørende for melkeproduksjon over hele landet. Det sikrer blant annet vår nordligste melkebonde i Finnmark. Kostnadene til disse tilskuddene tynger ordningen, gir dårligere konkurransekraft og begrensninger på melkepris til bonde. Jeg er tydelig på at det som gjenstår av tilskudd etter regjeringens forslag må bli finansiert over statsbudsjettet, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Regjeringen foreslår å fjerne distribusjonstilskuddet som går til de som produserer og distribuerer flytende produkter (Q-meieriene og Røros meieriet).

- Jeg er fornøyd med at distribusjonstilskuddet blir fjernet. Mye har hendt siden dette tilskuddet ble etablert for tjue år siden (2004), det er ikke lenger et faglig grunnlag for å beholde det. Dette har aktørene i markedet vært kjent med siden Landbruksdirektoratets utredning om saken i 2021, fortsetter Gimming.

Konkurransekraften til norsk melk er viktig

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til kapitalavkastning. De vil øke det generelle tilskuddet, men setter et tak for hvor mye som kan betales ut totalt.

- Det er konkurranse i melkemarkedet i dag, og et stort mangfold av mindre meierier/osteprodusenter har blant annet dukket opp. Det store flertallet her mottar ikke disse tilskuddene. Det er naturlig at en endret konkurransesituasjon også gir endringer i de konkurransepolitiske tilskuddene. Fokuset må ligge på utfordringene i dagens marked, ikke hvordan det var for tjue år siden, understreker Bjørn Gimming.

- Jeg mener det ikke er nødvendig å videreføre, og styrke, det generelle tilskuddet, men det er bra at det blir satt en ramme for det. Vi registrerer også at tilskuddet til kapitalavkastning blir redusert. Vi er enige i at det ikke er faglig belegg for den størrelsen tilskuddet har i dag, sier Gimming.

Regjeringen tar sikte på at endringene skal gjelde fra 1.1.2024. Bondelaget mener endringene bør gjøres fra 1. juli, slik den opprinnelige tidsløypen for utredningen av tilskuddene, la grunnlaget for. Den totale summen som går til de konkurransepolitiske tilskuddene vil bli noe redusert.

- Vår bekymring for prisutjevningsordningen framover er ikke ivaretatt i regjeringens forslag. Tiltakene skal fortsatt finansieres over prisutjevningsordningen og dermed melkeprisen til bonden. Det er ikke bærekraftig over tid, og i framtida må tiltakene bli finansiert over statsbudsjettet, avslutter Bjørn Gimming.

Regjeringens forslag skal nå ut på høring.

Dette er prisutjevningsordningen for melk (PU):
- Prisutjevningsordningen for melk sikrer at melkebonden i distriktene som ikke har tilgang på de store markedene for drikkemelk i store befolkningssentre, også får omsatt sin melk – til samme pris.
- Dette er, sammen med kvoteordningen med 14 produksjonsregioner, det kraftigste verktøyet for å sikre melkeproduksjon i hele landet.