Fellingsforbud av ulv øker mulig skadeomfang

Dommen fra Oslo Tingrett søndag opprettholder vedtaket om fellingsforbud av ulv innenfor ulvesona. – Dette er svært alvorlig og betyr i praksis at ulvesona er blitt et ulvereservat samtidig som skadeomfanget utenfor sona kan øke, sier Erling Aas-Eng.

Rett før nyttår kom vedtaket fra Klima- og miljødepartementet som støttet rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av fire revirer/ulveflokker innenfor ulvesona. Lisensjakten skulle starte 1. januar, men Oslo Tingrett stoppet jakten og har nå opprettholdt vedtaket. Det betyr ingen lisensfelling i år.

– Med denne avgjørelsen er ulvesonen i praksis å se som et ulvereservat. Mange som bor og lever inne i ulvesona har allerede betalt en høy pris for ulveforvaltninga tidligere. Vedtaket åpner for at flere ulver legger ut på streif, noe som kan gi stor skade også utenfor ulvesona, sier Erling Aas-Eng.

– Nå må Klima- og miljøminister Espen Barth Eide komme med en tydelig plan for forsterka skadefellingsberedskap og forebygging på utsiden av sona for å avverge ulveangrep utover våren og sommeren, understreker Aas-Eng.

Når våren nærmer seg, vil unge streifulver forlate flokkene sine for å finne et ledig område hvor de kan etablere seg. I 2017 forårsaket blant annet en slik ulv et tap på 800 sauer på Hadeland, og i 2021 var det ulveangrep flere steder utenfor ulvesona.

– Det alvorlige er at forvaltningen av ulv kan bli satt ut av funksjon ikke bare i vinter, men også neste vinter. Mens Letjennasaken, som er bakteppet for dommen i Oslo Tingrett, går i rettssystemet, får vi fri etablering og yngling innenfor ulvesona. Det har enorm betydning innenfor sona og er alvorlig for beitenæringa langt utenfor sona, påpeker Aas-Eng.

Stortinget vedtok nettopp i 2017 at ulvesonen ikke skulle være et ulvereservat, men ha mulighet for næring selv om ulven har forrang.

– Ulvebestanden er høyere enn det fastsatte bestandsmålet og har vært det i mange år. For å redusere faren for dyretragedier i beiteområdene, må antall ulv og ulveynglinger reguleres i tråd med rovviltforliket. Derfor er vi svært urolige og skuffa over at tingretten ikke finner rom for å ta ut de fire vedtatte flokkene, sier Aas-Eng.

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 4-6 årlige ynglinger i Norge og i grenserevir. Når bestandsmålet er innfridd, skal terskelen for hva som skal til for å tillate bestandsregulering innenfor ulvesonen senkes. Antall ynglinger har ligget over bestandsmålet siden vinteren 2015/2016, og i nyere tid har det aldri vært så mye ulv i Norge som nå.

Rovdyrfare gir store konsekvenser

Et økende rovdyrtrykk har siden innføringa av forvaltningsområdet for ulv i 2004 og fram til i dag, gjort det vanskelig å drive næring i utmarka. I store deler av sona i Innlandet, Akershus og Østfold er bruken av utmarksbeite avviklet, og det har også spredd seg til nærområdene utenfor ulvesonen. Bestanden av elg er kraftig redusert, frustrasjonen er stor og mange som nytter utmarksressursene føler på en stor utrygghet. I tillegg til å være et spørsmål om bruk av ressurser til matproduksjon, er det også et spørsmål om folkehelse.

– Når det ikke blir tatt ut ulv innenfor sona i år, frykter jeg også at mange både innenfor og utenfor sona vil føle på stor avmakt, og dette legger ikke noen demper på konfliktnivået, sier Erling Aas-Eng.