- Glad for at samarbeidspartiene avviser skatteskjerping for unge bønder

I sitt alternative statsbudsjett går Venstre, i likhet med KrF, mot forslaget fra regjeringa om å skattlegge bygdeutviklingsmidlingsmidler til unge bønder i Distrikts-Norge. 

-  Det er veldig positivt at samarbeidspartiene står sammen om å bevare en ordning som gir unge bønder i Distrikts-Norge bedre muligheter til å investere i en framtid i landbruket. Det betyr i praksis at forslaget fra regjeringa neppe har flertall på Stortinget, og vi forventer derfor at det blir stanset, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Støtter landbrukets klimaprosjekt

I sitt alternative budsjett legger Venstre stor vekt på behovet for et grønt skifte i norsk skatte- og avgiftspolitikk. Bondelaget støtter målet om et mer klimasmart landbruk, og er svært positive til at Venstre foreslår et tilskudd på 10 millioner til kartlegging av klimamuligheter i næringa.

-  Et samlet landbruk er i gang med å utvikle et unikt beregningsverktøy for å kunne identifisere potensialet for klimatiltak på hvert enkelt gårdsnivå. Arbeidet er i utviklingsfasen og trenger ressurser, derfor er Venstres forslag om økt satsing på dette feltet viktig for oss, sier Skorge.

Kompenserer for økt drivstoffavgift

Venstre vil øke drivstoffavgiftene i landbruket med 100 millioner kroner mer enn regjeringen. Økningen skal imidlertid tilbakeføres næringa gjennom lettelser på andre områder, som økt jordbruksfradrag.

- Venstres modell er bedre enn regjeringas på den måten at de beskriver hvordan økte drivstoffavgifter skal kompenseres. Det er nemlig slik at økt kostnadsnivå for den norske bonden ikke vil gjøre matproduksjonen vår mer klimasmart. Tvert imot vil det gjøre han eller hun dårligere rustet til å foreta nødvendige klimainvesteringer og klimavalg i hverdagen.

Ingenting om AS-landbruk

KrF skrev i sitt budsjett at de vil gå mot regjeringas forslag om å gi jordbruksfradrag til aksjeselskaper. Venstre omtaler ikke forslaget i sitt budsjett.

- Vi håper at Venstre likevel ser verdien av å stå sammen med KrF om en videre satsing på familiejordbruket i Norge, sier Skorge. 

- Isolert sett kan det framstå udramatisk å gi jordbruksfradrag til aksjeselskaper, men vi må huske på at selskapene allerede har fått muligheten til å motta produksjonstilskudd og at regjeringa også vil åpne for at de kan eie jorda gjennom endringer i konsesjonsloven. Til sammen legger dette til rette for at aksjeselskaper kan få en større rolle i norsk matproduksjon på bekostning av den selveiende bonden og familielandbruket.