Inntektene i jordbruket går ned

Jordbruket kan forvente en beregnet inntektsnedgang på 23 500 kr per årsverk i 2019. For bønder som driver med korn og svin er forventet inntektsnedgang på over 25 prosent sammenlignet med 2017. – Den svake inntektsutviklingen gir et viktig signal inn mot årets jordbruksoppgjør, mener Bondelaget.

Budsjettnemda for jordbruket la i dag fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som danner grunnlaget for årets jordbruksoppgjør. Forhandlingsprosessen starter den 29. april med at jordbruket leverer sitt krav til staten.

-Maten vi produserer på norske ressurser er og skal fortsatt være i verdensklasse. Vi skal fortsatt ha de friskeste dyra i verden og holde matjorda i hevd over hele landet. Skal vi lykkes må bonden gis mulighet til å holde tritt med inntektsutviklinga i resten av samfunnet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Mens inntektene i jordbruket fra 2016 til 2018 har hatt en flat utvikling, viser prognosene at norske bønder kan i snitt forvente en inntektsnedgang på 23 500 kr per årsverk i 2019. Dette skyldes blant annet at prisene på grønt, melk, kjøtt, korn, egg og potet i snitt forventes å holde seg uendret, samtidig som prisene på viktige innsatsfaktorer som gjødsel og såfrø går opp. Det forventes også en lavere produksjon av melk og kjøtt. For vanlige lønnstakere i Norge forventes inntektene å gå opp med 18 200 kr. per årsverk i 2019.

-Slik årets prognose foreligger går jordbrukets inntekter betydelig ned, mens gjennomsnittslønna i Norge går opp. Dette er et viktig varsko inn mot årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

Budsjettnemdas framskrivinger av forventet inntektsutvikling er basert på normaliserte regnskaper, hvilket innebærer at avlingssvikten som følge av tørkesommeren 2018 er jevnet ut. På denne måten kan inntektsutviklingen i størst mulig grad sammenlignes fra år til år. Budsjettnemda skriver imidlertid at årets inntektsberegninger er heftet med større usikkerhet enn vanlig på grunn av tørkesommeren i fjor. Inntektsutviklingen bør derfor vurderes over flere år, skriver nemnda.

Les Budsjettenemndas grunnlagsrapporter her: https://nibio.no/

Forventet inntektsutvikling i 2019 ligger 20.100 kr. per årsverk lavere sammenlignet med 2017. Samtidig øker den generelle lønns- og prisstigningen i samfunnet. Bønder opplever dermed en betydelig realinntektsnedgang.

Stor inntektsnedgang for korn- og svinebønder, frukt og bær er vinnerne

Budsjettnemdas prognose for såkalte referansebruk viser en forventet inntektsnedgang fra 2018 til 2019 for bønder som produserer korn, svin, sau, geit, egg og fjørfe. Korn og- svinebønder er blant de som opplever størst nedgang.

-Tallene viser et tydelig behov for å styrke økonomien i å dyrke korn. Et bærekraftig norsk landbruk basert på bruk av norske ressurser og norsk matjord, forutsetter at det dyrkes korn på de få stedene hvor det er mulig i dette landet. I tillegg haster det med å få bedre markedsbalanse for svin, sau og egg, sier han.

Bartnes gleder seg imidlertid over inntektsutviklinga for bønder som driver med frukt og bær, særlig på Vestlandet, og viser til at dette er resultat av en bevisst prioritering over flere år. Budsjettnemdas referansebruk viser blant annet at:

• Gårdsbruk som driver med frukt og bær har god inntektsutvikling. Budsjettnemdas referansebruk viser en forventet inntekt på 449 300 kr. per årsverk i 2019, opp fra 384 600 kr i 2017.
• Budsjettnemdas referansebruk med korn og svin har gått fra en inntekt på 428 600 kr per. årsverk i 2017 ned til en forventa inntekt på 308 000 kr. per årsverk i 2019.
• Budsjettnemdas referansebruk for korn får anslått en inntektsnedgang fra 194 400 kr per årsverk i 2017 til 154 100 kr i 2019.
• Inntektene til sauebonden fortsetter å gå ned, samtidig som inntektsnivået er svært lavt. Budsjettnemdas referansebruk viser en forventet inntekt for sauebonden på 136 900 kr. per årsverk i 2019, ned fra 164 600 kr i 2017.

Konsekvensene av tørken påvirker ikke beregningene for Budsjettnemdas referansebruk, da produsert volum for disse gårdsbrukene ligger fast på 2017-nivå.

Ekstremtørken i 2018 medførte tapte inntekter og økte kostnader på 3,1 mrd. kr.

Tørken påvirket mange bønders inntekt som følge av avlingssvikt og økte kostnader. Det totale inntektstapet og ekstra kostnader for jordbruket er fortsatt heftet med usikkerhet, men Budsjettnemda anslår bruttotapet til å være om lag 3,1 mrd. kroner fordelt over 2018 og 2019. Tapet skyldes blant annet reduserte inntekter som følge av avlingssvikt og økte kostnader knyttet til innkjøp og import av ekstra fôr og vanning.

- Fjorsommeren viste hvor galt det kan gå når været ikke spiller på lag og mange kjenner fortsatt på konsekvensene av tørkesommeren. Alt tyder på at vi må tilpasse matproduksjonen vår til mer ekstremvær i årene framover og det vil også bli tema i årets jordbruksforhandlinger, sier Bartnes.

Tørkesommeren påvirker både regnskapsåret 2018 og 2019, for eksempel ved endringer i husdyrbestanden, økt fôrkjøp og forskyvinger som påvirker periodiseringen av inntekter, tilskudd/erstatninger og kostnader i regnskapet. I krisepakken for jordbruket og gjennom avlingsskadeerstatningsordningen ble det utbetalt til sammen 2,4 mrd., hvilket vil si at netto beregnet tap for næringa er beregnet til rundt 700 mill. kr.