Inntektene stuper i jordbruket

Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektene faller kraftig i 2022. – Tallene bekrefter den alvorlige økonomiske situasjonen i jordbruket. Det vil prege årets jordbruksoppgjør, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

I dag la Budsjettnemnda for jordbruket fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som et felles grunnlag for årets jordbruksforhandlinger.

Den ekstreme kostnadsveksten fra 2021 gir et kraftig inntektsfall for nesten alle produksjoner i 2022. Tallene viser at inntektene stuper med nærmere 60.000 kr. i gjennomsnitt per årsverk mot det som var forutsatt utvikling i fjorårets jordbruksoppgjør. Siden det er gjennomsnittlige tall betyr det også at mange bønder har en enda vanskeligere situasjon.

– Utviklingen viser at den enorme kostnadsveksten vi står oppe i, har svært tøffe økonomiske konsekvenser for bonden. Når inntekstveksten over flere år har vært lav, så er jordbruket også mer sårbart. Det ser vi resultatet av nå, sier Bjørn Gimming.

Totalbildet viser en næring med lav gjennomsnittlig inntekt målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.

– Disse tallene viser at vi trenger et svært kraftig inntektsløft i årets jordbruksoppgjør. Nå er det helt avgjørende at vi får en snuoperasjon i norsk landbruk, skal vi ha med oss bøndene framover og trygge norsk matberedskap, understreker Gimming.

Enorm sterk kostnadsvekst i landbruket

Totalt beregner BFJ kostnadsveksten til 5,5 mrd.kr. fra 2020 til 2022. Det er nesten 2,5 mrd.kr. mer enn forutsatt for samme periode. På gjødsel har den gjennomsnittlige prisveksten vært på over 90 prosent fra 2021 til 2022. For kraftfôr er forventet prisvekst i 2022 over 1 milliard kroner.

– Tallene viser en helt ekstraordinær kostnadsvekst som må kompenseres, skal vi sikre fortsatt matproduksjon. Det er helt avgjørende at utbetalingen av kostnadskompensasjonen som er lovet i 2022, skjer så raskt som mulig etter forhandlingene, sier Bjørn Gimming.

Korn, ammeku og sau ligger svært lavt

Budsjettnemndas beregninger for referansebrukene viser at alle produksjoner uavhengig av størrelse og hvor gården ligger, har lav inntekt. Det er en formidabel inntektsnedgang for kornproduksjonen, i gjennomsnitt nærmere 300.000 kr/årsverk.

– I en situasjon med krig i verdens kornkammer, og hvor næringa er bedt om å produsere mer matkorn, er det helt uholdbart at kornbøndene opplever en slik inntektsnedgang. Betydningen av å løfte målprisen mye for korn er avgjørende, sier Gimming.

Tall fra referansebrukene viser at også inntektsnivå og utvikling for grovfôrbasert husdyrhold som sau, ammeku og melk er svært svak.

– Disse tallene understøtter det vi kjenner til om den økonomiske situasjonen for disse produksjonene. Representantskapet i Norges Bondelag var også tydelig i resolusjonen som peker fram mot årets krav, at produksjoner med lavest inntekt som korn, sau og storfe må prioriteres høyest, understreker Bjørn Gimming.

Jordbruket leverer sitt krav onsdag 27. april.

Bakgrunn
Hva er budsjettnemnda for jordbruket?

Budsjettnemda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) innehar sekretariatsfunksjonen. Mandatet er å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stillingen i jordbruket, og blir brukt som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene.