Investeringsmidler til landbruket vil gi økt næringsaktivitet

Statsbudsjett: Investeringsmidler til landbruket vil gi økt næringsaktivitet

Regjeringa foreslår nye milliarder til koronatiltak, men ingenting til landbruket. – Stortinget må nå sørge for at nye koronatiltak for næringslivet inneholder midler til bygging og investeringer i landbruket, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Det er stor interesse for investeringsmidler i landbruket, og kravet om overgang til løsdrift i all melkeproduksjon innen 2034 betyr at behovet er svært stort.

– Koronasituasjonen har medført store økonomiske utfordringer for næringsliv landet rundt. Alle muligheter må brukes for å skape økt aktivitet lokalt. Stortinget må sørge for ei ekstra satsing på investering og utvikling i landbruket, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Regjeringa har som mål for nye koronatiltak at de skal stimulere privat næringsliv og få folk tilbake i jobb. 300 millioner kr i tilførte midler vil utløse minst det dobbelte i investeringskroner, 600-900 millioner kr, som går til lokale og regionale bedrifter som håndverkere, bygningsfirmaer og andre leverandører. Når en bonde planlegger å bygge nytt fjøs, dreier det seg om store beløp.

– Vi foreslo i vår å bruke investeringsmidler som et effektivt tiltak for å få opp økonomisk aktivitet i distriktene. Jeg er forundra over at regjeringa ikke har inkludert dette i koronapakkene hittil. Det vil bidra til varige distriktsarbeidsplasser både i landbruket og i annet privat næringsliv, understreker Lars Petter Bartnes.

– Mange av melkebrukene som skal legge om til løsdrift er små og mellomstore og ligger spredt i landet. Ved å tilføre investeringsmidler sikres ikke bare lokal aktivitet, men også utviklinga av et konkurransedyktig landbruk, sier Lars Petter Bartnes.

Fakta: 

• Tilgjengelige midler på 450 mill. kr til Investeringer og Bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midler) var brukt opp allerede i sommer i alle fylker (unntatt Troms og Finnmark).
• Det er 7 250 driftsenheter med mjølkeproduksjon, kyr. Av disse er 40 % i løsdrift og 60 % i båsfjøs. Fra 2034 må alle fjøs være løsdrift.
• Hvis alle båsfjøsene skal fornyes i løpet av en tiårs-periode fra nå av, betyr det over 400 nye eller ombygde fjøs i året. Nå i 2020, fikk 224 mjølkeproduksjonsbruk bevilgning, før potten var brukt opp.