Jordbruksavtale: Viktig inntektsvekst for bonden

Norges Bondelag har blitt enige med staten om en jordbruksavtale for 2024. – Bonden trenger inntektsvekst, og denne avtalen bidrar til det, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Jordbruksavtalen innebærer kompensasjon for sviktende inntekt i 2023, kostnadsdekning, inntekt som andre og inntektsløft for 2024 som til sammen gir økte inntektsmuligheter på 111.000 kr per årsverk. Situasjonen i næringa er økonomisk krevende for mange, og den er preget av usikkerhet.

– Vi har forhandlet fram et viktig inntektsløft for bonden i 2024. Det betyr mye økonomisk. Vårt mål er å ha et aktivt landbruk over hele landet, slik at vi kan utføre samfunnsoppdraget vårt: Å produsere mat til den norske befolkningen, sier Bjørn Gimming.

– Det er god beredskap i en løpende matproduksjon, og det er bra for sjølforsyninga. Vi har sett verdien av begge deler særlig det siste året, og derfor trenger vi en sterkere inntektsutvikling i landbruket, understreker Gimming.

Redusert inntektsgap til andre grupper og mer til melkeprodusenten

Bonden opplever en tøff økonomisk hverdag, forsterket av kostnadsveksten. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst på 111.000 kr per årsverk, der 60.000 kr per årsverk er tetting av gapet mellom inntekten til bonden og andre grupper.

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og for alle produksjoner. Vi opplever at regjeringa ønsker å prioritere verdien av matproduksjonen. Det er viktig skal bonden fortsatt ha tro på jobben som matprodusent. Men jobben med å løfte bondens inntekt er langt fra over, understreker Bjørn Gimming.

Melkeprodusenten har opplevd fallende inntekter og økte kostnader. Derfor ble melkeproduksjon prioritert i årets krav.

– Vi styrker inntekten betydelig til melkebøndene landet rundt. Melkeproduksjon er viktig for å ha et landbruk over hele landet, sier Gimming.

Når det gjelder øvrige grovfôrnæringer som sau og storfe, var det et ønske fra Bondelaget om å løfte disse mer enn forhandlingene har gitt som resultat.

Opptrappingsplan

Regjeringa har lovet en opptrappingsplan for næringa, noe også Stortingsflertallet har bedt om.

– Vi trenger sterk politisk vilje for å få med oss alle i jordbruket, og de politiske løftene må bli fulgt opp og gjennomført. Det er viktig fordi den økonomiske situasjonen i næringa er fortsatt alvorlig, stemningen avmålt og det er et strekk i laget både i og mellom produksjoner. Før neste års forhandlinger må en plan med nytt tallgrunnlag være på plass, sier Bjørn Gimming.

Fakta og tall i avtalen

Avtalen gir økte inntektsmuligheter på til sammen 4,147 mrd.kr. sammenliknet med 2023 før oppgjør.

Kompensasjon for svikt i inntektsutviklingen i 2023 i forhold til forutsetningene er på 888 mill.kr. (21.900 kr/årsverk). Utover at rammen legger opp til samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet (29.400 kr/årsverk) legger den til rette for å tette inntektsgapet med 60.000 kr/årsverk i 2024.

Årets og fjorårets jordbruksavtale legger dermed til rette for å tette inntektsgapet med til sammen 100.000 kr per årsverk.

Målprisene øker fra 01.07.23 med 864 mill.kr. Det utgjør økte kostnader til mat på om lag 400 kr i året for en gjennomsnittshusholdning.