Jordbruksorganisasjonene inviterer staten til klimasamarbeid

- Vi må erkjenne at klimajobben i landbruket er svært omfattende og at vi trenger nye virkemidler for at den skal gå fort nok, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør inviterte partene til et formalisert samarbeid med staten for å opprette en ny plattform for klimaarbeid i jordbruket.

Den 25. april gikk startskuddet for årets jordbruksforhandlinger, da Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag overleverte jordbrukets krav til staten. Partene mener at innsatsen for en mer klimasmart matproduksjon må styrkes.

- Det siste året har vi fått ny og viktig kunnskap om mulige klimatiltak i landbruket, blant annet gjennom det partssammensatte klimautvalget som overleverte sin rapport i februar i år. Rapporten viser at klimajobben som må gjøres i landbruket er omfattende, men at vi har gode muligheter til å lykkes uten å sparke bena under vår egen matproduksjon, sier Bartnes.

Målet med en felles plattform er å styrke kunnskapen om klimaeffekten til jordbruket og hvilke klimatiltak som monner. Bartnes understreker at et klimasamarbeid mellom stat og næring ikke skal føre til flere skrivebordøvelser om hvordan klimagassutslippene i jordbruket kan kuttes, men skal gi en plattform for innsamling av klimakunnskap og gjennomføring av tiltak på gårdsnivå.

- Potensialet for suksess er stort. Jeg er overbevist om at vi får raskere klimaresultater ved at næringa og staten drar dette lasset sammen, og jeg håper derfor at staten takker ja til vår invitasjon til å opprette en ny plattform for klimaarbeid i landbruket, sier Bartnes.

Han mener Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende innen klimasmart matproduksjon, og viser blant annet til suksesser innenfor avl og dyrehelse som allerede gjør at den norske kurasen, Norsk rødt fe, er en internasjonalt ettertraktet og klimaeffektiv produsent av melk og kjøtt.

Flere gode klimainitiativer er allerede i gang

Bartnes viser til at det allerede er mange gode initiativer på gang i næringen som bør videreføres i et klimasamarbeid med staten. Han peker blant annet på prosjektet «Klimarådgivning på gårdsnivå», et samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgivning for å få på plass et landsdekkende klimarådgivningstilbud for landbruket.

- I tillegg til å sikre midler til å få på plass klimarådgivning, foreslår vi å forsterke dreneringstilskuddet, stimulere til investering i miljøvennlig lagring og spredning av husdyrgjødsel, investeringsfond for klimatiltak i jordveien og tiltak for å styrke vannmiljø som også vil en positiv klimaeffekt.

Staten er ventet å komme med sitt tilbud til jordbruksorganisasjonene den 4. mai. Les mer om årets jordbruksoppgjør.

For mer informasjon, kontakt:

Elisabeth Sæther, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bondelag, tlf: 975 27 954

FAKTA: Klimatiltak i jordbrukets krav

• Starte arbeidet med å opprette et nytt samarbeidsorgan mellom staten og næringen som skal ha ansvar for jordbrukets klimarapportering og sikre gjennomføring av klimatiltak ute på gårdsbrukene i Norge.
• Doblet tilskuddssats per dekar for drenering skal stimulere til bedre utnyttelse av matjorda, mindre behov for nydyrking og reduserte lystgassutslipp fra jord. Totalt 80 mill. kr. settes av til tilskuddet.
• Økte bevilgninger til Klima- og miljøprogrammet – over 25 prosent av fondet settes av til prosjekt for å få på plass tilbud om klimarådgivning på gårdsbruk over hele landet. Andre prioriteringer bør blant annet være økt bruk av fornybart drivstoff i maskinparken og økt bruk av kompost og biokull for å styrke bindingen av atmosfærisk karbon.
• I programmet Særskilte miljøtiltak i landbruket (SMIL) som har en totalpott på 173 mill. kr. skal håndtering av overflatevann prioriteres fordi det stimulerer til økte avlinger, mindre nydyrking av jord og mindre lystgassutslipp.
• Fortsette arbeidet for økt produksjon og bruk av bioenergi gjennom videreføring av bioenergiprogrammet på 67 mill. kr. og biogassprogrammet som i fjor doblet tilskuddssatsen fra 30 til 60 kr/ per tonn levert gjødsel.
• I fordelingen av midlene i Skogfondet på 214 mill. kr. skal blant annet tiltak for å øke skogens kapasitet som karbonlager prioriteres.
• Gi økt investeringstilskudd for de som investerer i 12 måneders lagringskapasitet for husdyrgjødsel. Dette vil stimulere til mulighet for optimalt spredetidspunkt og dermed reduserte lystgassutslipp.
• Beitetilskudd økes med 45 mill. kr. som blant annet vil stimulere til økt karbonbinding i jorda.
• Regjeringens varslede investeringsfond for jordbruket må prioriteres i Statsbudsjettet for 2017 og innrettes slik at det gir skattefordel for investeringer med positiv klimaeffekt.