Pressemelding -
Kamp om virkeligheten i rettsak om norsk ulveforvaltning
-Jeg håper og tror at rovviltpolitikken i Norge fortsatt skal bestemmes av Stortinget og ikke i domstolene, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag.
Tirsdag 24.april starter rettsaken om norsk ulveforvaltning i Oslo Tingrett. WWF har gått til sak mot staten fordi de mener norske ulveforvaltning er i strid med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. De mener ulven er kritisk truet og ønsker at domstolene skal avgjøre om forvaltningen må endres.
Norges Bondelag er partshjelp på statens side sammen med Norges Skogeierforbund og Norskog. I tillegg er Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) selvstendig parthjelp, også de for staten. Det er satt av fire dager til saken.
Fremtiden i distriktene
Rettsaken handler om fremtiden til alle de som livnærer seg av utmarksbruk og landbruk i ulveutsatte områder, mener Einar Frogner.
-Levebrødet til mange næringsutviklere i landbruket står på spill. Forsvinner landbruket, forsvinner også livsgrunnlaget til mange. Vi jobber for at det vedtatte rovviltforliket skal følges opp, slik at det fortsatt skal være mulig å drive med beitedyr i norsk utmark, sier Frogner.
Prinsipiell viktig ulverettsak
Rettsaken er viktig, også prinsipielt. Kjernen i søksmålet er at WWF mener det aldri er gjort noen egentlig vurdering av hva som utgjør en levedyktig ulvebestand i Norge. Dette mener Norges Bondelag er et forsøk på å få endre vedtatt rovdyrpolitikk som det er bred politisk enighet om. I rovdyrforliket fra 2016 bestemte Stortinget at bestandsmålet skulle være på mellom fire og seks ulvekull pr år.
- Stortinget har vært uvanlig grundige og samvittighetsfulle når de hentet vurderinger fra sakkyndige før de fattet vedtak om ulveforvaltning, senest i april 2017. Denne saken er sjeldent godt opplyst og man har et bredt flertall bak seg fra Stortinget, mener Frogner.
Ulvebestanden vokser – også med jakt
Det har aldri vært lovgivers eller politikernes intensjon at Norge skal ha en nasjonal ulvestamme. Det har alltid vært snakk om en Sør-Skandinavisk ulvestamme, understreker Frogner.
De siste 20 årene har den Sør-Skandinaviske ulvebestanden i gjennomsnitt vokst med 12 prosent hvert år. Det har den gjort selv med lisensjakt og skadefelling. I samme periode har antall familiegrupper og ulvepar økt fra 10 til 74 og antall dokumenterte valpekull har økt fra 6 til 43, ifølge Rovdata.
- Tallene kan ikke misforstås. Den norske delbestanden av ulv vokser, både helnorske ulver og grenseulv. Det er feil å hevde at ulven i Norge er kritisk truet når den er en del av den sørskandinaviske bestanden. Vi er langt over bestandsmålet, og det har aldri blitt registeret så mange ulv i Norge som nå, sier Einar Frogner.
Bondelaget mener WWF sin bruk av tall rundt ulvebestanden i Norge blir feilinformasjon og dermed bidrar til å forsterke konflikten rundt ulven.
- Vi mener WWF driver en informasjonsform som planter uriktige opplysninger om ulven. Det er ingen tjent med, og bidrar kun til å høyne konfliktnivået, sier Einar Frogner.
For mer informasjon, kontakt
Einar Frogner, rovviltansvarlig Norges Bondelag, 976 96 163
Lise B. Jacobsen, kommunikasjonssjef Norges Bondelag, 975 99 866
Emner
Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.