KrF og Venstre står opp for familielandbruket og unge bønder

Det borgerlige budsjettforliket reverserer forslagene om skatteskjerpelse på investeringstilskudd som ville rammet unge bønder, og forslag i retning av AS-jordbruk.

I regjeringas budsjettforslag var det forslag om å innføre skatt på bygdeutviklingsmidler for bønder i distrikts-Norge. Regjeringa foreslo også endre jordbruksfradraget fra kun å gjelde for enkeltpersoner til også å omfatte aksjeselskaper. I budsjettforliket er disse forslagene borte.

- I budsjettforhandlingene har KrF og Venstre gjort en viktig jobb for å sikre unge bønder bedre muligheter til å investere i en framtid i landbruket, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Forslaget om å gi jordbruksfradrag til aksjeselskaper ville gitt selskaper utvida mulighet til å gå inn i drifta av norsk landbruk på bekostning av den selveiende bonden.

- Det er bra at KrF og Venstre støtter familielandbruket, og stopper regjeringas forsøk på å la aksjeselskaper bli dominerende eierform i landbruket. I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården, understreker Bartnes.

Støtte til landbrukets klimaprosjekt

Landbruket arbeider for et klimasmart landbruk. Det viktigste virkemiddelet er en satsing på prosjektet «Klimasmart landbruk – nye løsninger» som har som formål å gi alle bønder tilbud om systematisk klimarådgiving på egen gård.I budsjettforliket blir det foreslått ei bevilgning til klimasatsingen på 20 millioner kroner.

- Verden trenger mer mat produsert med lavere klimaavtrykk. Et samlet landbruk er i gang med å utvikle et unikt beregningsverktøy for å kunne identifisere potensialet for klimatiltak på hvert enkelt gårdsbruk. Det er bra at vi nå får muligheten til å utvikle denne satsingen videre, sier Bartnes.

Forliket innebærer en økning av mineraloljeavgiften, noe som vil bety økte kostnader til næringen. Det skal også settes ned partssammensatte utvalg som skal vurdere om det er mulig med en gradvis økt CO2-avgift for landbruket i lys av landbruks- og distriktspolitiske hensyn. Utvalgene skal også foreslå andre klimatiltak.

- Avgiftsøkningen utgjør en vesentlig kostnadsside for landbruket. Nå forventer vi at det blir brukt tid på det viktige utredningsarbeidet, og at det ikke kommer ytterligere utspill som vil legge økte kostnader på næringen. Arbeidet for å redusere klimautslipp må skje på en måte som ikke svekker norsk matproduksjon, og sikre at vi får reduserte utslipp per produsert enhet, sier Lars Petter Bartnes.