Jordbruksoppgjøret 2018: Kutter i mangfoldet i norsk landbruk

- Regjeringa tar ikke utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Staten kutter i tilskudd til de små og mellomstore gårdene og tar ikke de langsiktige utfordringene i norsk landbruk på alvor. Mer jord kommer til å gå ut av drift og mangfoldet vil svekkes med dette tilbudet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Åtte dager etter at jordbrukets krav til årets jordbruksoppgjør ble overlevert staten, kom i dag statens tilbud. Bakteppet for årets jordbruksoppgjør er en høy kostnadsvekst som må dekkes inn, og overproduksjon av sau og svin. Der næringa leverer ansvarlige løsninger for å dekke inn kostnader og få markedet i balanse, foreslår regjeringa kutt til sauenæringa.

Nekter å ta ansvar for egen politikk

- Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på et sølvfat i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon på sau og lam har skjedd delvis ved hjelp av sterke insentiver fra regjeringa. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke nok ansvar for å løse det, sier Lars Petter Bartnes, og viser til regjeringas kutt i overføringene til sauebøndene.

Regjeringa legger opp til at landbruket skal få en prosentmessig lik inntektsutvikling som andre grupper i år. Dette øker avstanden til andre grupper fordi vi allerede ligger langt etter i inntektsutviklinga. I tillegg bygger regnestykket til staten på urealistiske forventninger om prisuttak i markedet.

- Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Det er lite framtidsretta, og det bryter med Stortingets vedtatte mål om å redusere inntektsgapet, sier Lars Petter Bartnes.

Tar ikke ut potensialet i landbruket

Han mener at kuttet i overføringene til sauebøndene er et stort feilgrep.

- Vi løser ikke kortsiktige utfordringer med overproduksjon ved ytterligere å svekke økonomien til bonden. I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge, og gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet, understreker han.

Dette er femte gang landbruket og Erna Solbergs mindretallsregjering skal forhandle om en jordbruksavtale. Tilbudet fra staten legger opp til at inntektene i jordbruket blir hengende etter, og det viser liten vilje til å løse ut potensialet for verdiskaping i landbruket. Nå skal jordbrukets organisasjoner bruke de neste dagene på å se om tilbudet gir grunnlag for forhandlinger.

- Der vi prioriterer mangfoldet av norske bruk, vil regjeringa sentralisere. Det er stor avstand mellom våre og statens løsninger, avslutter Lars Petter Bartnes. 

Fakta om tallene:

Statens tilbud har ei ramme på 1000 millioner kroner. 

Det gir en inntektsvekst på 11.600 kroner ut fra statens beregninger. Dersom man trekker fra de antatte markedsinntektene er inntektsveksten 6000 per årsverk.

Jordbrukets krav har ei ramme på 1830 millioner kroner. Det tilsvarer en inntektsvekst på 25300 kroner per årsverk. 

Kontaktpersoner:

Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef tlf 975 99 866.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag og leder av jordbrukets forhandlingsutvalg,
tlf 900 84 576.

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, tlf 412 75 230.

Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag, tlf 482 88 669.