Landbruket og staten enige om å balansere melkemarkedet

Store ostelagre og forventninger om overskudd fører til at melkekvotene reduseres med to prosent i 2017.

Prognoser fra Tine viser at norske bønder vil produsere 27 millioner liter mer melk til neste år enn det markedet vil etterspørre. Landbruksnæringen har i dag derfor blitt enig med Landbruksdepartementet om å redusere melkekvotene med to prosent neste år.

- For næringa er en liten reduksjon i melkekvotene den beste løsningen på situasjonen med melkeoverskudd. Ingen i næringa er tjent med at overproduksjonen og ytterligere lageroppbygging fortsetter. Vi er tilfreds med at departementet endte opp med å lytte til rådet fra ei samlet landbruksnæring, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Foran dagens kvotedrøftinger hadde markedsregulator Tine foreslått å redusere forholdstallet fra 1,00 til 0,98 for kumelk og fra 0,97 til 0,96 for geitemelk for å unngå overproduksjon. I dagens møte sa Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg enige i dette, og ble etterhvert enige med Landbruksdepartementet om å redusere kvotene.

Billigste alternativ

Som markedsregulator i melkesektoren skal Tine sørge for at melkemarkedet er i balanse, og sikre avsetningen av melk. I situasjoner med overskudd av melk kan Tine blant annet legge ost og smør på lager for å unngå prissvingninger. I dag ligger det allerede for mye på lager.

- Melkebøndene bruker mye penger og legger stor arbeidsinnsats i å produsere melk av topp kvalitet til norske forbrukere. For bonden vil en liten reduksjon av kvotene være den billigste løsningen på overskuddssituasjonen. Da unngår vi at bonden både må betale for å produsere melk det ikke er marked for, og for alternativ bruk av denne melka, sier Bartnes.

- Dette vil skape en bedre balanse i markedet, og er det tiltaket som smerter minst for landets melkeprodusenter. For å unngå ytterligere press på det norske melkemarkedet er det viktig at regjeringen ikke åpner for nye tollfrie ostekvoter i de pågående artikkel 19-forhandlingene med EU, avslutter han.

Fakta om kvotedrøftingene

• Hvert år holdes det drøftinger mellom landbruksnæringen og Landbruksdepartementet om hvor mye ku- og geitemelk som hver melkebonde kan produsere det kommende året. Drøftingene baserer seg blant annet på prognoser fra Tine på hvor mye melk som vil produseres og hvor mye markedet vil etterspørre.
• Produksjonen reguleres ved å justere på det såkalte forholdstallet. Dette tallet angir hvor stor del av melkekvotene bonden kan produsere. I 2016 er tallet 1,00, altså at bøndene kan oppfylle 100 prosent av kvotene sine. Et forholdstall på 0,98 betyr at bonden kan produsere 98 prosent av kvoten. Produseres det mer enn forholdstallet angir, ilegges overproduksjonsavgift.
• Prognosen fra Tine viser at forventet produksjonsvolum for 2017 med uendret forholdstall er 1522 millioner liter, mens behovet vil være 1495 millioner liter.
• Kvotetaket på 900.000 liter melk pr. foretak berøres ikke av justeringene av forholdstallet.