Legger CO2-fond for næringslivet på is

25 organisasjoner varslet i dag regjering og Stortinget at arbeidet for å etablere en miljøavtale med et tilhørende et CO2-fond for næringslivets transporter nå legges på is. Årsaken er at regjeringa ikke ønsker å etablere et CO2-fond etter NOx-fond modellen.

Mange næringslivsaktører med NHO i spissen har over flere år jobbet for å få på plass en miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringslivets transporter. På tross av støtte fra samtlige opposisjonspartier og regjeringas eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft har regjeringa ikke ønsket å komme organisasjonene i møte, og arbeidet legges derfor nå på is.

- Dette er en trist dag for klimaet og vi som jobber for et grønt skifte. CO2-fondet kunne blitt en viktig driver for utfasing av fossilt drivstoff og bruk av ny nullutslippsteknologi, også i landbruket, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.

Ved opprettelse av en miljøavtale med et tilhørende CO2-fond ville næringsorganisasjonene påtatt seg konkrete forpliktelser til utslippskutt, mot at det opprettes et privat CO2-fond finansiert med fritak/refusjon av CO2-avgift til fondet i avtaleperioden. Fondsmidlene brukes til å gi tilskudd til investering i klimavennlige transportmidler i bedriftene. CO2-fondet vil slik kunne blitt et effektivt virkemiddel for utrulling av lav- og nullutslippsteknologi i næringstransporten. Siden 2017 er det gjennomført flere faglige utredninger i samarbeid med myndighetene som grunnlag for forhandlinger om en miljøavtale.

Miljødirektoratet har i sin utredning vist at et CO2-fond kan kutte utslippene med 25-30 prosent fra omfattede virksomheter frem mot 2030. Samtlige opposisjonspartier på Stortinget, og regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, har støttet etableringen av et slikt CO2-fond Regjeringa mener likevel et CO2-fond ikke er nødvendig og peker på Enova.

- Støtteordningene fra Enova er viktige, men de kutter ikke utslippa nok. Et CO2-fond vil gi større effekt på utslippene, større mobilisering i næringslivet, og bli langt mer forpliktende for bedriftene. Et privat fond vil ha større handlingsrom i utforming av støtteordninger og fastsetting av støttesatser enn et statlig forvaltningsorgan som er underlagt statsstøtteregelverket, sier Hjørnegård.

Hun mener det trengs flere virkemidler for å gjøre landbrukets transport fossilfri.

- Selv om viljen i næringa er stor, så trengs det virkemidler for å styrke satsinga på nullutslippsteknologi i landbruket. På samme måte som resten av næringslivet, må landbruket ha tilstrekkelige virkemidler for å klare overgangen til fossilfrie løsninger, understreker Hjørnegård. 

Les brevet til regjeringa og Stortinget.