​Markedsordningene virker for bonde og forbruker

Regjeringsoppnevnt utvalg støtter landbrukets markedsordninger.

- Markedsordningene er en forutsetning for å ha landbruk i hele Norge. Jeg er glad evalueringa av ordningene viser det bonden allerede vet, at markedsordningene fungerer etter hensikten, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Markedsordningene sikrer at bønder får levert råvarene sine til samme pris, uansett hvor i landet de bor og hvor mye eller lite de produserer. Bonden er avhengig av markedsordninger, slår Bartnes fast.

Utvalget som på oppdrag fra regjeringa har evaluert virkningene av markedsordningene i jordbruket, legger i dag fram sin rapport. Et samla utvalg slår i rapporten fast at markedsordningene fungerer etter hensikten: De sikrer avsetning for bondens produkter, gir bonden sikkerhet for pris og demper prissvingninger. Evalueringa påviser heller ingen negative effekter av markedsordningene, verken for forbruker eller for konkurransen i markedet.

- Dette er en viktig konklusjon fra et bredt sammensatt utvalg. Markedsordningene er ikke bare en sikkerhet for bonden. Ordningene bidrar også til at forbrukeren får en forutsigbar pris og et større mangfold av norskproduserte matvarer, sier Bartnes.

Utvalget har også fått i oppgave å vurdere behovet for å drive markedsbalansering i de ulike råvaremarkedene, og å vurdere om markedsreguleringen kan avvikles. Et stort flertall av utvalget bestående av utvalgsmedlemmene fra verdikjeden for mat, slår fast behovet for markedsordninger. Et mindretall av utvalgsmedlemmer utenfor verdikjeden for mat vil avvikle ordningene.

- Når noen kan foreslå å fjerne markedsordningene, er det stikk i strid med Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon på norske ressurser, sier Lars Petter Bartnes.

Rapporten som evaluerer markedsordningene i landbruket, blir overlevert landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i dag, og det er varsla at rapporten vil bli sendt på høring.

- Markedsordningene er avgjørende for å ha et landbruk over hele landet, og når utvalget satt ned av landbruksministeren slår fast at ordningene fungerer, bør statsråden lande på samme konklusjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. 

Kontaktpersoner: 

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes: 900 84 576

Kommunikasjonssjef, Lise Boeck Jakobsen: 975 99 866

Markedsreguleringsutvalget ble nedsatt i mars i fjor av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Utvalget er bedt om å vurdere markedsordningene ut fra mål om styrket konkurranse i verdikjeden, en kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon og et landbruk over hele landet.

Fakta om markedsordningene i jordbruket

• Landbruket i Norge har selv ansvaret for at det ikke oppstår overskudd eller underskudd av jordbruksvarer i markedet.
• På vegne av landbruket gjør de bondeeiede samvirkene Tine, Nortura og Felleskjøpet tiltak for å balansere markedet.
• Markedsreguleringen skal være konkurransenøytral. Derfor har samvirkene både fordeler og ulemper av å være markedsregulatorer.
• Samvirkene har plikt til å kjøpe bondens produkter, uavhengig av om bonden normalt leverer til samvirket, avstand til markedet eller svingninger i markedet.
• Samvirkene må fordele råvarer til alle aktører i markedet til lik pris, sørge for at varestrømmen holder seg jevn og gjøre sine markedsprognoser og priser tilgjengelig for de samme aktørene.
• Markedsordningene finansieres av bøndene selv gjennom omsetningsavgiften.

Formålet med ordningene er:

• at markedet for jordbruksprodukter er i balanse.
• at alle norske bønder får solgt produktene sine.
• at bøndene oppnår priser produktene i samsvar med det som avtales i jordbruksoppgjøret, og at prisene er like over hele landet.
• at forbrukerne i alle delene av landet sikres stabile forsyninger av jordbruksprodukter til en noenlunde lik pris.