Mindre landbruk, mer kapitalplassering

- Vi risikerer at fritidsinteresser tar over de fleste brukene i deler av landet, på bekostning av ungdom som vil drive gård, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Stortingsflertallet er i ferd med å sette hele prinsippet om hvem som skal eie jorda i spill. Jeg er bekymra, sier Bartnes.

Regjeringspartiene, KrF og Venstre har blitt enige om å endre på priskontrollen på landbrukseiendom. Over to år etter at regjeringa foreslo å fjerne priskontrollen, blir nå den nedre grensa for hvilke eiendommer som skal omfattes av priskontrollen, heva.

Hindrer rekruttering

- Formålet med priskontrollen er å sikre en pris på landbrukseiendommer som gjør det mulig for den enkelte bonden å eie gården sin.Det er viktig for framtidig rekruttering og at prisnivået samsvarer med inntektsgrunnlaget til gården, sier Lars Petter Bartnes.

Priskontrollen gjelder i dag for eiendommer over 25 dekar og en verdi over 2,5 millioner kroner. Grensene bli nå heva til 35 dekar og 3,5 millioner kroner.

- Tallene viser at andelen jord og gårder som går ut av drift er større i områder uten priskontroll og boplikt.En stor andel av eiendommene på Vestlandet og i Nord-Norge faller nå utenfor priskontrollen. Her legges det til rette for at fritidsinteresser og kapitalinteresser går foran jord- og skogbruksinteresser, og det er alvorlig for unge bønder som vil kjøpe og drive gård, sier Lars Petter Bartnes.

Skiller jord og skog

Regjeringspartiene har også fått støtte fra Venstre til å frita reine skogeiendommer fra priskontrollen, og det skal vurderes om priskontrollen også skal fjernes for skogen på kombinasjonseiendommer. Dette er Norges Bondelag sterkt i mot.

- Svært ofte er det de samla innmarks- og utmarksressursene som gir grunnlag for næringsvirksomhet og bosetting på en gård. Å skille regelverket for jord og skog vil bidra til å splitte opp eiendommene, noe som gir et dårligere grunnlag for drift, sier Lars Petter Bartnes.

Bartnes understreker at han er tilfreds med at priskontrollen blir videreført og ikke fjerna i sin helhet, slik regjeringa har foreslått. Da forslaget om å fjerne priskontrollen ble lagt fram i 2013, sendte daværende landbruksminister Sylvi Listhaug ut brev til norske kommuner og bad dem se bort fra priskontrollen.

- Når flertallet i Næringskomiteen nå innstiller på endringer i priskontrollen, forutsetter jeg at Listhaugs brev ikke lenger har en funksjon. Vi må la kommunene få praktisere loven, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Kontakt:

Kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, Lise Boeck Jakobsen tlf 975 99 866

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes tlf 900 84 576