Ny rovdyrerstatning er bomskudd fra rovdyrbyråkratiet

Ny forskrift fra Miljødirektoratet går imot rovdyrpolitikkens premisser. Naturmangfoldloven § 19 fastslår full erstatning til dyreeier når husdyr blir drept av rovdyr, men direktoratets forslag vil svekke dyreeiernes muligheter til full erstatning.

I oktober sendte Miljødirektoratet ut en høring om ny forskrift for tap av husdyr til rovvilt. Direktoratet ønsker å øke kravene til dyreiere i høyrisikoområder og samtidig gjøre det enklere å dokumentere tap. Direktoratet hevder de forankrer de foreslåtte endringene i en rapport fra et ekspertutvalg i 2011, den såkalte Kleiva-dommen i Høyesterett og Krokanndommen i Frostating Lagmannsrett.

- Bomskudd
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit ønsker flere av forslagene trukket da disse verken er i tråd med råd fra ekspertutvalget, retten til full erstatning og Krokann-dommen.

- Går forslagene gjennom vil krav til skadedokumentasjon bli skjerpet fremfor forenklet. Samtidig vil mange bønder som har dyr beitende i rovdyrutsatte områder, miste retten til erstatning. Dette er et totalt bomskudd fra myndighetene, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

- Mer hodebry for bonden
Logisk nok, gis det ikke erstatning for normaltap. Dette er definert som «det tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen uten forekomst av rovvilt». I forslag til ny forskrift er begrepet ” besetningen” endret til «beiteområdet».

- Dette skaper flere problemer, eksempelvis må søkeren dokumentere normaltap langt ut over egen besetning, altså i hele beiteområdet, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

- Bonden må betale rovviltpolitikken
Direktoratet foreslår også endringer i samsvar med Kleiva-dommen i Høyesterett 10. oktober 2012. Kleiva-dommen pålegger bonden enten å slutte å benytte egne beiteområder som ligger i områder med etablerte rovdyr, eller investere i svært kostbare rovdyrtiltak, dersom han skal få erstatning for husdyrtap. 

- Det har lenge vært politisk enighet om at det er storsamfunnet som skal bære den økonomiske byrden av vedtatt rovviltpolitikk, men her blir den overlatt i stor grad til bonden, sier leder i Norsk Sau og Geit, Tone Våg.

- Tilsidesetter Krokann-dommen
Det er svært vanskelig å finne tapte dyr som bevis for tap til rovdyr i utmark, og direktoratet skriver at de ønsker å redusere krav til skadedokumentasjon. Men forslaget til ny § 7 i forskriften fastsetter i stedet flere nye vilkår som må være oppfylt samtidig for at erstatning skal bli gitt, deriblant økte krav til kadaverfunn.

I den såkalte Krokann-saken, slår Frostating lagmannsrett fast at myndighetene ikke kan legge vekt på manglende kadaverfunn når andre omstendigheter tyder på tap til rovdyr. Dommen er rettskraftig.

- Forslaget er som skapt til å sementere den forvaltningspraksis som domstolen i Krokann-saken har slått fast at er ugyldig. Krokann ville ikke fått sin rettmessige erstatning dersom forslaget til ny forskriftsbestemmelse hadde vært lagt til grunn i behandling av hans sak, sier Tone Våg.

- Trekk forslaget tilbake
Flere andre ting i den foreslåtte teksten i § 7 vil også skape enda mer hodebry for saksbehandlere fremfor å forenkle behandlingen og gjøre den mer forutsigbar.

- Her har Miljødirektoratet misforstått og baserer seg på gammel kunnskap. Forslagene kommer til å utløse full forvirring i forvaltningen og flere mulige runder i rettssystemet. Hele høringen burde trekkes tilbake, sier Nils Bjørke.

Næringsorganisasjonene ønsker at:

• Dagens bestemmelse om at normaltap som utgangspunkt skal fastsettes på besetningsnivå videreføres.

• Regjeringen foretar en politisk vurdering av i hvilken grad det kan kreves økonomiske oppofrelser av den enkelte dyreeier for å være i posisjon til å få rovviltskadeerstatning.

• De foreslåtte endringene av retningslinjene til § 4 må avvente en slik vurdering.

• Forslaget til ny § 7 er ikke i samsvar med retten til full erstatning i naturmangfoldloven § 19, og må forkastes. Gjeldende forskrift § 8 må videreføres.