Nye tall: Kraftig fall i inntekten til melkebonden

Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at melkeinntekten faller kraftig i 2023. Samlet inntekstvekst for jordbruket i 2023 er lavere enn forventet, og gir ingen realinntektsvekst. – Tallene bekrefter en svært tøff økonomisk situasjon for melkebonden, og hele næringa trenger et kraftig inntektsløft. Dette vil prege årets jordbruksoppgjør, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Budsjettnemnda for jordbruket la i dag fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som et felles grunnlag før årets jordbruksforhandlinger.

Tallene viser fortsatt høy usikkerhet og kostnadsvekst for næringa, hvor mange viktige faktorer som kraftfôr og importerte driftsmidler fortsetter å stige i pris. Det er stor variasjon i inntektsutviklingen både i og mellom de ulike produksjonene i jordbruket. Inntektsutviklingen fra 2022 til 2023 er på 12.700 kr, om lag 15.000 kr. lavere enn forutsatt. Siden dette er gjennomsnittlige tall, betyr det også at mange bønder har en vanskeligere situasjon.

– Jeg er særlig bekymret for den lave lønnsomheten hos melkebonden. Lav inntektsvekst over tid gjør også at sårbarheten er stor, og inntekten nærmer seg faretruende 2015-nivå. Inntektene må løftes kraftig for å snu den negative utviklingen, og få med oss melkebonden videre, sier Bjørn Gimming.

Budsjettnemnda peker på flere årsaker til inntektsfallet for melkebonden. I melkeproduksjonen brukes mange av de innsatsfaktorene som alle har blitt mye dyrere, renteøkningen kommer for fullt, lavere etterbetaling fra Tine og melkevolumet blir mindre fordi forbruker drikker mindre melk.

– Det er mange eksterne faktorer som faller sammen, som til sammen gir et veldig dårlig resultat for melkebonden. Andre husdyrproduksjoner som svin, sau og ammeku, og korn, opplever inntektsutvikling, påpeker Gimming.

Store variasjoner og usikkerhet

Selv med inntektsvekst for flere av produksjonene, viser totalbildet en næring med lav gjennomsnittlig inntekt målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.

– Tallene gjenspeiler at store endringer i kostnader og inntekter, gir store utslag. Det er en avventende holdning i hele næringa. Vi trenger et kraftig inntektsløft og en snuoperasjon som gjør det mulig å fortsette som bonde, understreker Bjørn Gimming.

Representantskapet i Norges Bondelag var tydelig på at årets oppgjør må gi bonden framtidstro gjennom kraftig inntektsvekst og politisk vilje, og at melkeproduksjonen må prioriteres.

Jordbruket leverer sitt krav tirsdag 26.april. Les mer om jordbruksforhandlingene på bondelaget.no

Hva er Budsjettnemnda for jordbruket?

• Legger fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stillingen i jordbruket. Det blir brukt som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene.
• Budsjettnemnda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk bonde- og Småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har sekretariatsfunksjonen.
• Inntektsutvalget la fram sin NOU i oktober 2022, med forslag til endringer i tallgrunnlaget. Forslagene er ikke politisk behandlet.