Ras- og flomsikring må prioriteres høyere

- De verste flomskadene på dyrka mark og bebyggelse kan ikke repareres, men de kan forebygges. Det krever at regjeringa bevilger nødvendige midler til det, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2019, går bevilgningene til flom- og skredforbygging i 2020 ned. Det er satt av 45 mill. kr. til krise og hastetiltak, men det går på bekostning av det forebyggende arbeidet.

- Økte nedbørsmengder og flere tilfeller av naturskader truer verdifull matjord i hele landet. Jeg er skuffa over at regjeringa ikke ser alvoret i situasjonen og setter av mindre midler til flom- og skredforebygging til tross for økende behov, sier Lars Petter Bartnes.

Økt utrygghet og tap av matjord

De siste årene har mange bønder mistet grunnlag for deler av produksjonen sin på grunn av ras og flom. De siste eksemplene er Gudbrandsdalen i fjor høst og Jølster i juli/august 2019. Etter all sannsynlighet vil det bli mer av dette i framtida.

- Ras og flomstore elver kan vaske vekk matjorda og fjerne grunnlaget for å produsere mat på et blunk. Det er naturskader som kan få konsekvenser for matproduksjonen i generasjoner. Jeg mener at regjeringa burde ta klimaendringene mer på alvor, og bevilge mer penger til sikringstiltak, sier Bartnes.

- Manglende ras- og flomsikring kan øke utryggheten for å bo og drive næringsvirksomhet i distriktene, legger Lars Petter Bartnes til.

Mer til NVE

NVE, Norsk vassdrags- og energidirektorat har det nasjonale ansvaret for statens oppgaver i arbeidet med å forebygge tap og skader fra flom og skred.

- Det trengs mer penger til NVE for å kunne forebygge ras- og flomskader, enten det er å renske opp flomutsatte vassdrag, sikre utsatte elvekanter eller å øke reguleringa av vassdraga der det er mulig, sier Bartnes.