Regjeringspartiene fjerner 8 prosent av norsk melkeproduksjon

Regjeringspartiene og Venstre fjerner eksportstøtten for Jarlsbergosten. Dermed blir 8 prosent av norsk melkeproduksjon overflødig.

I dag avga Utenriks- og forsvarskomiteen sin innstilling til Globaliseringsmeldinga. I innstillingen slår et flertall fast at støtten til eksport av ost skal fases ut innen 2019.

- Når eksportstøtten blir kutta uten at konsekvensene av et slikt tiltak er vurdert, er det svært alvorlig. Dette vil ramme melkeproduksjonen og næringsmiddelindustri hardt. Bortfallet av melkevolumet tilsvarer en melkeproduksjon i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Regjeringa oppfordrer til investeringer i næringa. Den samme regjeringa vil likevel gjennomføre et tiltak som i praksis kan bety at hver melkebonde må produsere nærmere åtte prosent mindre melk.

- Overgangstiden på under fire år tar overhodet ikke høyde for konsekvensene når 130 millioner liter melk står uten et marked. Utfasingen kan også føre til at 200 - 300 000 dekar grasareal blir tatt ut av produksjon. Hvor ble det av ambisjonene for norsk landbruk og målet om et landbruk over hele landet, spør Bartnes.

Må kompensere for økonomisk bortfall

Et flertall i komiteen sier at avbøtende tiltak må vurderes. Regjeringspartiene sier selv i meldinga at de skal se på utfasingen i forbindelse med statsbudsjett og jordbruksoppgjør. Når eksporten forsvinner, gir det et årlig samlet inntektstap for melkebøndene på ca 370 millioner kroner. I tillegg kommer tap av inntekter i blant annet kjøttproduksjon.

- Norges Bondelag krever at konsekvensene av tiltaket blir utredet, og at regjeringa kompenserer for tapet melkebøndene får over statsbudsjettet. Vi forutsetter at den regjeringen som har forårsaket tapet, stiller opp med tilsvarende midler i kompenserende tiltak for å sikre en melkeproduksjon også i distriktene, understreker Bartnes.

Gir bort forhandlingskort

Nå blir det en ensidig norsk fjerning av eksportstøtten, uten at Norge får noe igjen gjennom en internasjonal forhandlingssituasjon.
•I meldinga sier regjeringa at denne eksportstøtten ikke har effekt for lokal matproduksjon i utviklingsland. Dette er symbolpolitikk som norske bønder betaler prisen for, sier Bartnes. – I kommende WTO-forhandlinger er eksportstøtte et tema, men da skjer det innenfor rammene av internasjonale forhandlinger.
•Det vil komme nye forhandlingssituasjoner. Det er svært viktig for norsk landbruk at regjeringa ikke ensidig gir handelsinnrømmelser, men står på for norsk matproduksjon og norske interesser, avslutter Lars Petter Bartnes.

Kontaktpersoner:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes tlf 900 84 576

Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen tlf 975 99 866

Fakta om eksportstøtte:
•For at ost produsert i høykostlandet Norge skal være mulig å selge på utenlandske markeder, støttes denne eksporten med 130 millioner kroner årlig. Dette betales av landbruket selv, gjennom prisutjevningsordningen.
•Eksportstøtten går hovedsakelig til eksport av Jarlsbergsost til høyt betalende markeder i USA, Canada og Australia. Den har ikke effekt for lokal matproduksjon i utviklingsland.
•Bakgrunnen for eksportstøtten er en form for regulering av melkeproduksjonen. Dersom det blir produsert for lite melk, går det raskere å stoppe eksporten enn å øke produksjonen i Norge.
•Norsk melkeproduksjon kan dekke etterspørselen etter ferskmelk, ost og yoghurt. I dag er det importerte varer som tar forbruksveksten på yoghurt.