Skjebnetid for jordbruket

- Dette er en skjebnetid for norske bønder og norsk matproduksjon. Mange står nå ved et veiskille. Vi trenger et kraftig inntektsløft for å gi bøndene framtidstro, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Kravet i jordbruksforhandlingene ble overlevert staten i dag. Bøndene krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger.

– Mange bønder har en tøff økonomisk situasjon. Mange år med stillstand har gjort at frustrasjonen er stor. Derfor har bøndenes organisasjoner i dag levert et krav som skal monne, som vil gi bøndene et reelt inntektsløft og tro på drifta framover, sier Bartnes, som også er jordbrukets forhandlingsleder. 

Må tette inntektsgapet

For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18 700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30 000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har bestemt.

Inntektsramma for jordbruksavtalen 2022 er på 2 114 millioner kroner.

Bøndene hadde en flat inntektsutvikling fra 2015-2019. Et positivt år i 2020 veier ikke opp for svak økonomi årene før. Partene skal fastsette rammer for matproduksjon for 2022 og framover.

Vil øke norskandelen og selvforsyninga

Hvordan landbruket er utforma har betydning for hvordan landet vårt ser ut, verdiskaping og vår evne til å forsyne det norske markedet med mat. Det er et mål at en større andel av maten vi spiser, og mer av fôret til dyra, er produsert i Norge. Det siste året har vi sett verdien av å ha norsk matproduksjon.

– Gjennom koronaåret ble hele den norske matproduksjonen satt på prøve, og i dag kan vi si at vi har klart å levere på det samfunnsoppdraget vi har – å produsere trygg og god mat til det norske folk. Å vite at vi har en matvareberedskap når vi virkelig trenger den, er en trygghet jeg tror mange ser verdien av i dag, sier Bartnes.

Egen investeringspakke

Det er behov for store investeringer på mange gårder for å modernisere driftsapparatet og møte krav om bedre velferd for både bonde og dyr. Jordbruket ber om en egen investeringspakke for å møte løsdriftskravet for storfe.

– For å unngå at de mindre brukene ikke klarer omstillingen, må vi ta grep, sier Bartnes, minner om at løsdriftskravet er vedtatt av Stortinget, og da må vedtaket følges opp med midler hvis melkebøndene og storfebøndene skal klare overgangen. 

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

• Et kraftig inntektsløft til alle bønder.
• Vi styrker produksjonene som har dårligst inntektsutvikling. Dette er sau/lam, korn og storfekjøtt. Disse produksjonene er over hele landet, på bruk av ulik størrelse, og bruker beiteressursene
• Økt norskandel og høyere sjølforsyning. Vi følger opp en tydelig satsing på matkorn og grønt, og tar grep som øker beitebruken.
• Dempe strukturrasjonaliseringen og sikre et mangfold over hele landet gjennom øvre grenser for ulike tilskudd.
• Velferdsordningene er prioritert høyt.
• Egen pakke for investeringer, utenfor den ordinære jordbruksavtalen. Midlene skal gå til investeringer i storfe- og melkefjøs, for å lykkes med omstillingen til løsdrift innen 2034. For 2022 krever jordbruket 450 millioner kroner.

Fakta om den økonomiske ramma:

Rammen på kravet er 2 114 millioner kroner, hvorav 772 millioner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 717 millioner kroner og budsjettoverføringer 1 1220 millioner kroner. Inntektsvirkning av jordbruksfradraget utgjør til sammen 145 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 48 700 kroner per årsverk. Av inntektsveksten sikrer 18 700 kroner kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, mens 30 000 kroner per årsverk reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

I tillegg kommer en egen pakke for investeringer for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe på 450 millioner kroner for 2022.

Fakta: dette er jordbruksforhandlingene

• Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
• Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
• Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
• Målet er å inngå en jordbruksavtale for det kommende året.
• Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
• Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.

Kontaktpersoner:

Guro Bjørnstad Heimly, kommunikasjonsrådgiver, tlf 975 06 055

Lars Petter Bartnes, leder av jordbrukets forhandlingsutvalg og leder i Norges Bondelag, tlf 900 84 576

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, 412 75 230

Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag, 909 85 932

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, tlf 975 08 901