Gå videre til innhold
Jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming tar i mot statens tilbud fra deres forhandlingsleder Viil Søyland.
Jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming tar i mot statens tilbud fra deres forhandlingsleder Viil Søyland.

Pressemelding -

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene: Stor avstand i tetting av inntektsgap

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret har en langt lavere inntektsvekst enn jordbrukets krav. – Skal vi fjerne tvilen i landbruket slik at bonden fortsetter som matprodusent, trenger vi et kraftigere inntektsløft, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på kravet fra Norges Bondelag på vegne av jordbruket, om et betydelig inntektsløft og konkrete grep for å få med bonden over hele landet.

Kravet fra Norges Bondelag på 6,9 mrd.kr. prioriterte tetting av inntektsgapet mot andre grupper med 120.000 kr. per årsverk. Statens tilbud på 3,3 mrd.kr. legger opp til å redusere inntektsgapet med 40.000 kr, det samme som fjorårets avtale. Bondelaget krever i tillegg en kompensasjon på 888 mill.kr. for mindre inntekt i 2023 enn det fjorårets oppgjør la til grunn, noe staten støtter.

– Årets oppgjør handler om å gi en økonomisk bekreftelse på at det er mulig å fortsette som bonde, og å gå inn i næringa. Det er stor avstand mellom kravets tetting av inntektsgapet på 120.000 kr og tilbudet på 40.000 kr. Det utgjør en stor forskjell for bonden, understreker Gimming.

Trenger ny retning

I kravet fra Bondelaget er det lagt stor vekt på hvilket landbruk vi skal ha i framtida. Blant annet gjennom en satsing på melk, på landbruk i Nord-Norge, bedre velferdsordninger og utvikling mot et mer bærekraftig og klimavennlig landbruk.

– I årets oppgjør må vi fortsette den snuoperasjonen vi så vidt startet på i fjorårets oppgjør. Det handler om å gjøre det mulig for bønder uavhengig av størrelse, produksjon og geografi å produsere mat og gi bøndene mulighet til fritid og familieliv som andre. Dette krever langt mer enn tilbudet fra staten legger opp til, sier Gimming.

– Vi kan og vil produsere mat som er bærekraftig og framtidsretta i Norge, det forutsetter at det er lønnsomt for bonden. Vi lever i en tid med høy usikkerhet, hvor matberedskap og økt sjølforsyning blir stadig mer avgjørende. Det må gjenspeile seg i oppgjøret. Det å redusere kornprisen i den urolige tiden vi lever i, er å gå i feil retning, sier Bjørn Gimming.

Nå skal Norges Bondelag lese tilbudet nøye, og vurdere grundig hvordan det slår ut for bøndene og norsk matproduksjon framover. På bakgrunn av gjennomgangen vil Norges Bondelag beslutte om det er grunnlag for å gå i forhandlinger med staten eller ikke.

Fakta om den økonomiske rammen

Jordbrukets krav er på 6,9 mrd.kr. og statens tilbud er på 3,341 mrd.kr.

Related links

Emner


Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med over 60.000 medlemmer, om lag 500 lokallag, 14 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Kontakter

Lise Boeck Jakobsen

Lise Boeck Jakobsen

Pressekontakt Kommunikasjonssjef 97599866
Bjørn Gimming

Bjørn Gimming

Pressekontakt Leder 41275230
Sigrid Hjørnegård

Sigrid Hjørnegård

Pressekontakt Generalsekretær i Norges Bondelag 975 08 901