Statens tilbud: ikke nok for økt selvforsyning

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret gir et betydelig lavere inntektsnivå enn jordbrukets krav legger opp til. - Tilbudet svarer ikke ut Stortingets nylige marsjordre om økt selvforsyning, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Staten la i dag frem sitt tilbud som svar på jordbrukets krav fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kravet om tetting av inntektsgapet (nivåheving) fra jordbruket på 75 900 kr. per årsverk møtes med et tilbud fra staten på 45.000 kr. Regjeringen har skapt forventninger om et godt jordbruksoppgjør, men statens ambisjon for tetting av inntektsgapet er for lavt med dette tilbudet.

- Vi bønder vil bidra til å øke selvforsyninga. Norsk matproduksjon er en viktig del av landets totalforsvar. Det forplikter alle parter, sier Gimming og fortsetter. – Mange bønder står i en krevende økonomisk situasjon. Derfor er det nødvendig at inntektsgapet tettes raskere enn det regjeringa legger opp til i tilbudet. Skal vi nå målene om økt selvforsyning må bondens inntekt opp, sier Gimming.

Staten forutsetter en lavere kostnadsvekst enn jordbruket har beregnet i sitt krav. Derfor fremstår statens tilbud bedre enn det vi mener det er grunnlag for.

Mange har det tøft

Dette er det første jordbruksoppgjøret på over 30 år hvor det skal forhandles om inntektsnivået til bonden. Økonomien er svært krevende for mange i næringa. - Bøndenes usikkerhet må erstattes av forutsigbarhet og framtidstro. Bondens inntekt må dekke utgifter til drift og investeringer, samtidig som inntekten må gi rom for et normalt familieliv og fritid som for andre, sier Gimming.

Statens tilbud møter jordbrukets forslag om å innføre et nytt grunntilskudd på melk, og skal utbetales per liter løpende gjennom året.

Klare krav fra et samla jordbruk

Begge faglaga står samla om årets krav i jordbruksoppgjøret. Dette er en klar beskjed om at det i år må til et løft i inntektsnivået sammenliknet med andre grupper. Kravet legger opp til en betydelig tetting av inntektsgapet i årets oppgjør, økt selvforsyning og en reduksjon av den enkelte bonde sin risiko blant annet gjennom bedre velferdsordninger. Statens tilbud møter ikke jordbrukets krav om å fjerne samordning av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel med andre ytelser. Dette ekskluderer en stor gruppe matprodusenter fra landbrukets velferdsordninger.

Økt selvforsyning forutsetter betydelige inntekstløft for melk, korn, storfe og sau, samt produksjon av potet, frukt og grønt. Norske bønder vil og kan produsere mat i hele landet, og det må til et kraftigere inntekstløft enn det regjeringa legger opp til.

- Vi har store ambisjoner på bondens vegne. Nå skal vi sette oss godt inn i statens tilbud, avslutter Bjørn Gimming.

Jordbrukets organisasjoner vil nå gå igjennom tilbudet, og deretter melde tilbake til statens forhandlingsleder.

Kontakter i Norges Bondelag:
Guri Wormdahl, pressesjef, 934 34 200
Bjørn Gimming, leder og leder av jordbrukets forhandlingsutvalg, 412 75 230.
Sigrid Hjørnegård, generalsekretær, 975 08 901.

Den økonomiske rammen:
Jordbrukets krav er på 3,9 mrd. kr, og statens tilbud er på 2,620 mrd. kr.

Dette er jordbruksforhandlingene
Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. Jordbruksoppgjøret 2024 er det 74. i rekken. Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt. Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvarene, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles. Et samlet jordbruk leverte sitt krav til staten 26. april i år. 6. mai la staten frem sitt tilbud til jordbruket. Forhandlingene skal være ferdig 16. mai.

Dersom noen ønsker flere bilder fra selve pressekonferansen, kan det fås ved å kontakte Kevin Karlsen Nordnes, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bondelag på e-post: kevin.karlsen.nordnes@bondelaget.no