Statsbudsjett 2023: – Ta nødvendige grep for økt matsikkerhet

– Vi må trygge den løpende matproduksjonen framover, det er god beredskap i en usikker tid, understreker Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Regjeringen trekker fram styrket matvareberedskap som et viktig mål for sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Det handler blant annet om årets jordbruksoppgjør som gir et helt nødvendig inntektsløft, kostnadsdekning og dermed forutsigbarhet for bonden.

– Vi lever i en urolig tid, preget av stor usikkerhet om både kostnadsvekst og matforsyning framover. Da er det avgjørende med vilkår som setter bonden i stand til å produsere mat over hele landet. Produserer vi mest mulig av maten vi spiser i Norge, øker vi også selvforsyninga samtidig som presset på matressursene globalt blir redusert, sier Bjørn Gimming.

Bondelaget ber om styrka importvern for å øke matsikkerheten

Ved behandlingen av revidert statsbudsjett i vår ba Stortinget regjeringen om å vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll for flere viktige produkter vi har gode forutsetninger for å produsere i Norge. Over tid er importvernet blitt svekket og importen har økt. Regjeringen sier nå at de vil komme tilbake til saken «på eit seinare tidspunkt».

– Vi driver matproduksjon i et land hvor både geografi og vær gir utfordringer, noe som gir behov for et importvern. Det er hva forbruker putter i handlekurven som til sjuende og sist avgjør hvordan vi kan møte usikre tider. Å styrke importvernet er derfor et effektivt grep for å øke norsk matsikkerhet nå. På sikt er det ikke mulig å bli mer selvforsynte uten å forbedre importvernet, sier Gimming.

Positivt initiativ til kornlagring

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å starte etablering av beredskapslagring av matkorn fra høsten 2023. Norges Bondelag mener det er viktig og fornuftig at det blir satset på matkorn og beredskapslagring.

– Den viktigste beredskapen også når det gjelder kornproduksjon er å sikre at bonden har gode vilkår for å så og produsere kornet. Samtidig vil avlingene variere betydelig over år. At regjeringa vil etablere beredskapslagring for korn bidrar til at vi kan forsyne befolkningen med kornbaserte produkter ved en eventuell forsyningskrise, uavhengig av usikkerheten i verdensmarkedet, påpeker Gimming.

Regjeringen omtaler ikke tiltaket ytterligere, men viser til utredningen fra Landbruksdirektoratet.

– Nå er det viktig at næringa får være med på utformingen av beredskapslagringen. Det er helt nødvendig med en kombinasjon av lagring sentralt, regionalt og lokalt på gårder. Dette forutsetter at det også legges til rette for at bonden kan ta vare på så mye som mulig av egen avling på eget gårdsanlegg, og at lokale kornmottak har gode nok vilkår til å ta imot og lagre korn i sitt område, sier Bjørn Gimming.