Statsbudsjettet: Sannsynlig med økt MRSA-erstatning

Budsjettforliket åpner for at svinebønder kan få dekket mer av produksjonstapet etter å ha blitt rammet av MRSA.

Myndighetene og næringa har gått sammen om det som er verdens tøffeste strategi for å hindre at MRSA fester grep i norsk svinehold, nemlig å slakte alle griser i besetninger med smitte. Det gjøres for å hindre smitte til mennesker.

I juni kom erstatningsordningen for produksjonstap som følge av sanering, og en samlet næring var klar på at den ikke var god nok. Slik forskriften er utformet nå får bonden kun dekket 10 til 20 prosent av det reelle produksjonstapet etter sanering. Nå blir denne forskriften gjennomgått.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

- Det er gledelig at KrF og Venstre har fått inn i forliket en gjennomgang av forskriften. Vi har tro på at mer av produksjonstapet hos bønder som blir rammet av LA-MRSA vil bli dekket. Prinsippet om at det er bondens faktiske driftstap som skal dekkes er viktig, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Gjennomgangen bør starte raskt

Flere partier, både KrF, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har satt av ekstra midler til økt erstatning i sine alternative statsbudsjetter.

- I dag er det bondens forsikring som dekker driftstapet det første året. Vi legger til grunn at målet med forskriftsgjennomgangen er økt statlig erstatning. Nå er det viktig at gjennomgangen starter raskt. Bøndene gjør en jobb for folkehelsa, da er det ikke riktig at de sitter igjen med regninga, sier Bartnes.

• LES OGSÅ: Skuffet over manglende MRSA-erstatning.

MRSA og LA-MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot antibiotika, og kan smitte mellom mennesker og dyr. Dyra blir ikke sjuke, men smitten kan være alvorlig for mennesker.

Med dagens måte å beregne erstatning på, vil en purkebesetning med produksjon opp til konsesjonsgrensa sitte igjen med et tap på to millioner kroner, etter utregninger fra Norsvin. Når myndighetene pålegger sanering, påføres svineprodusentene både kostnader ved saneringen og et betydelig produksjonstap framover i tid. Det tar mange måneder å komme tilbake til normal produksjon når alle purker har blitt avlivet.

- Norge er et av få land som kan lykkes med en ambisiøs strategi. Da er vi avhengig av gode erstatningsordninger for bonden som tar dette samfunnsansvaret, slår bondelagsleder Lars Petter Bartnes fast.