Statsbudsjettet: - Skuffet over manglende MRSA-erstatning

Lars Petter Bartnes er skuffet over at regjeringen i forslag til statsbudsjett ikke foreslår økninger i dekning av produksjonstap hos bønder som blir rammet av LA-MRSA.

Myndighetene og næringa har gått sammen om det som er verdens tøffeste strategi for å hindre at MRSA fester grep i norsk svinehold, nemlig å slakte alle griser i besetninger med smitte. Dette gjøres for å hindre smitte til mennesker.

MRSA og LA-MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot antibiotika, og kan smitte mellom mennesker og dyr. Dyra blir ikke sjuke, men smitten kan være alvorlig for mennesker.

- Da erstatningsordningen kom i juni var en samlet næring klar på at den ikke var god nok. Slik erstatningsordningen er utformet nå, vil den bare dekke 10 til 20 prosent av det reelle produksjonstapet etter sanering. Bøndene gjør en jobb for folkehelsa, da skal ikke vi sitte igjen med en egenandel på opp mot 90 prosent, slår Bartnes fast.

Bønder betaler for bedre folkehelse

Nå er det fastsatte satser som legges til grunn for erstatning, ikke bondens reelle tap slik det synes i driftsregnskapet. Norsvin har regnet ut at en purkebesetning med produksjon opp til konsesjonsgrensa vil sitte igjen med et tap på to millioner kroner etter erstatning slik ordningen er nå.

- For å lykkes med å holde LA-MRSA ute av norsk svinehold, er vi avhengig av gode erstatningsordninger for bonden som tar dette samfunnsansvaret, slår bondelagsleder Lars Petter Bartnes fast.

Forskningsmidler på antibiotikaresistens

Regjeringen foreslår sju millioner kroner til forskning og kunnskapsutvikling knyttet til antibiotikaresistens i landbruket. – Vi er fornøyde med at det satses på forskning, det er viktig med mest mulig kunnskap for å iverksette de rette tiltakene. Det er likevel små summer i forhold til de kostnadene svineprodusentene kan få etter sanering, sier Bartnes,

Når myndighetene pålegger sanering, påføres svineprodusentene direkte kostnader ved gjennomføring av saneringen, men det påløper også et betydelig produksjonstap fremover i tid ettersom det tar mange måneder å komme tilbake til normal produksjon når alle purker har blitt avlivet.

- For å sikre at myndighetenes strategi mot antibiotikaresistens lykkes, er det viktig at enkeltnæringer og enkeltpersoner ikke påføres store tap når de følger opp smitteverntiltak som gjøres av hensyn til folkehelsa, sier Bartnes.