Gå videre til innhold
Arkivfoto: Fra da lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff leverte kravet til statens forhandlingsleder Viil Søyland.
Arkivfoto: Fra da lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff leverte kravet til statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Pressemelding -

Stor avstand til bønder og realiteter

– Tilbudet fra regjeringa anerkjenner ikke alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket, sier Bartnes og mener tilbudet er urovekkende lavt.

Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på jordbrukets krav om å øke inntektsmulighetene, redusere inntektsgapet til andre grupper og sørge for nødvendige investeringer.

– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa, sier Bartnes.

Statens tilbud til bøndene er på 962 millioner kroner, mens jordbrukets krav var 2,1 milliarder.

– I kravet ber vi om et kraftig inntektsløft, og det blir ikke svart ut. Tilbudet reflekterer ikke det økonomiske alvoret, reduserer ikke inntektsavstanden til andre grupper, og er for svakt til å skape framtidstro i landbruket, sier Bartnes.

I kravet løfter jordbruket inntektsnivået til alle bønder, samtidig som vi prioriterer små og mellomstore bruk for å sikre mangfoldet i landbruket. – Tilbudet viser ikke interesse for å nærme seg jordbruket på dette punktet, og vil føre til fortsatt færre og større bruk. Da går vi glipp av verdifulle ressurser til matproduksjon i bygdene, sier Bartnes.

Ingen ekstra investeringsmidler

Jordbrukets krav legger opp til en flerårig investeringspakke, for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034. Regjeringa møter ikke dette, og har ikke satt av ekstra midler til investeringer i fjøs.

– Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer i melk- og storfefjøs er. I realiteten vil dette være en nedbygging av små og mellomstore bruk, slår Bartnes fast.

Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.

– Nå skal vi lese dokumentet nøye, og melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Det er framtida til norsk landbruk det står om, sier Bartnes.

Fakta: dette er jordbruksforhandlingene

  • Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
  • Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
  • Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
  • Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
  • Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
  • Forhandlingene skal være ferdig 15. mai. 

Kontaktpersoner:

Lars Petter Bartnes, leder av jordbrukets forhandlingsutvalg og leder i Norges Bondelag, tlf 900 84 576

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, telefon 412 75 230

Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag, telefon 909 85 932

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, telefon 975 08 901

Guro Bjørnstad Heimly, kommunikasjonsrådgiver, telefon 975 06 055

Emner

Kategorier


Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med over 61.000 medlemmer, om lag 500 lokallag, 13 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Pressekontakt

Lise Boeck Jakobsen

Lise Boeck Jakobsen

Pressekontakt Kommunikasjonssjef 97599866
Bjørn Gimming

Bjørn Gimming

Pressekontakt Leder 41275230
Sigrid Hjørnegård

Sigrid Hjørnegård

Pressekontakt Generalsekretær i Norges Bondelag 975 08 901