Stortinget sikrer viktige prinsipper i tomtefesteloven

Justiskomiteen gir grunneierne muligheten til å reforhandle evigvarende festekontrakter.

- Med det er det satt sluttstrek for en lang strid mellom festere og bortfestere om hvilke vilkår som skal gjelde når en festekontrakt til bolig og hytte skal forlenges. Stortinget har balansert bortfesters og festers interesser ut fra en rimelig avveining av deres interesser, sier juridisk fagsjef i Norges Bondelag, Ole Jacob Helmen.

Kan justere etter 30 år

Den nye loven vil gi grunneierne muligheten til reforhandle utløpte festekontrakter, men også retten til å justere den nye festeavgiften hvert 30. år, innenfor et tak som etter dagens kroneverdi er ca 11 000 kr. pr. dekar. Dette har vært særlig viktig for Norges Bondelag.

- Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og NORSKOG foreslo en sikkerhetsventil overfor justiskomiteen vi mente at det var en stor svakhet ved lovforslaget at departementet ikke fulgte opp lovutvalgets klare anbefaling om mulighet for regulering etter 30 år. Dette vil sikre en god balanse mellom bortfester og fester over et lengre tidsrom. Vi er veldig fornøyde med at komiteen er enig med oss i dette, sier Helmen.

Forutsigbart og framtidsrettet

Veien fram til en ny tomtefestelov har vært lang og var blant annet gjenstand for en runde i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK) i 2012. Her fikk grunneierne medhold i at de skal kunne oppjustere festeavgiften når festekontrakter utløper. Tidligere måtte disse kontraktene forlenges med samme vilkår. Dagens innstilling fra justiskomiteen sier at avgiften skal tilsvare to prosent av råtomteverdien med et tak på 11.300 kroner pr. dekar.

- Dersom to prosent av råtomteverdien er 8.000 kroner når kontrakten blir inngått, vil den i mange tilfeller være høyere etter 30 år. Sikkerhetsventilen åpner for at det da er mulig å gjøre en ny vurdering av festeavgiften. Ny avgift kan heller ikke da settes høyere enn 11.300 kroner pr. dekar etter dagens verdi. Dette gir oss en mer forutsigbar og framtidsrettet lov, og det vil gå lengre tid før politikerne må endre loven på nytt, sier Helmen. 

- Vi er allikevel skuffet over at det ikke ble flertall for regjeringspartienes forslag om at festeavgiften skal settes til 2,5 prosent av råtomteverdien. Dette ville sikret grunneierne en mer rettferdig andel av verdiøkningen på eiendommen, i tråd med dommen i EMK.

Landbruksunntaket beholdes

I dag følger det en innløsningsrett med de fleste festetomter. For hyttetomter vil festeren ha mulighet til å kjøpe tomta hvert tiende etter 30 års feste. For landbrukseiendommer som oppfyller visse kriterier er det ikke innløsningsrett. Dette vil ligge fast i den nye tomtefesteloven.

- Festeavgiften er en viktig inntekt for mange i landbruket, og landbruksunntaket sikrer forutsigbarhet for disse inntektene også i framtiden. Dette er viktig for at mange bønder skal velge å investere og utvikle bedriftene sine videre, avslutter Helmen. 

Kontaktperson:

Ole Jacob Helmen, juridisk fagsjef, 958 32 433