Uforutsigbar skatteeffekt

Norges Bondelag er urolig over at de borgerlige partiene ikke klarte å bli enige om å hindre skattesmell for bønder.

Regjeringspartiene har i dag blitt enige om et budsjettforslag hvor arveavgiften fjernes. Norges Bondelag har advart mot samtidig å fjerne andre regler, noe som vil føre til skattesmell for bønder og andre enkeltpersonforetak.

- Vi i Norges Bondelag vil likevel takke KrF og Venstre som i forhandlingene har fått gjennom at virkningen for bøndene må vurderes før revidert budsjett i april. Vi har merket oss Knut Arild Hareide (KrF) sin uttalelse om at «det som virker positivt for hele folket, ikke skal slå negativt ut for landbruket». Vi har store forventninger til at saken finner sin løsning i revidert nasjonalbudsjett (RNB) til våren, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Vanskelig valg for familiebruk
I perioden fra årsskiftet og fram til en avklaring i RNB, vil det være vanskelige valg for bøndene å ta ved eierskifte. Enten må bøndene foreta eierskifte før nyttår for å unngå skattesmell, eller satse på at de borgerlige partiene kommer bøndene i møte.

 - Forslaget slik Høyre og FrP har utformet det, vil særlig ramme unge bønder i oppstartsfasen som overtar aktive gårdsbruk hvor mye kapital er investert i maskiner og utstyr.

- Regjeringen har vært opptatt av forutsigbarhet for landbruket. Dette er ikke en forutsigbar situasjon, men vi forventer at regjeringen tar inn over seg den negative virkningen dette vil ha for de yngre bøndene som skal inn i næringa, sier Bjørke.

Rammer fremtidens matprodusenter
I proposisjonen skrev regjeringspartiene FrP og Høyre at den økte skatten vil antas særlig å være knyttet til arvingers salg av utleieboliger og næring utenfor landbruket i forbindelse med skiftet.

- Dette er ikke tilfelle, noe nå også Finansdepartementet bekrefter. Her rammer man i aller høyeste grad fremtidens norske matprodusenter. Det er stikk i strid med FrP og Høyres uttalte mål om å prioritere skattefordeler for næringslivet, sier Bjørke.

Viktig å bevare forskningen
Tilleggsproposisjonen la også opp til et kutt på 33 millioner kroner i landbruksforskning. Norges Bondelag er glade for at KrF og Venstre har redusert dette kuttet.

Et slikt kutt hadde gått kraftig ut over innovasjon, nyskapning og overvåking innen vår matproduksjon i en tid hvor matsikkerhet blir stadig viktigere. Norges Bondelag beklager imidlertid at kuttet til Mattilsynet er opprettholdt og at matgebyrene øker.

Økte energikostnader
Økningen i mineraloljeavgiften, CO2-avgiften og el-avgiften utgjør ca. 130 mill. kroner for landbruket. Dette er en ekstrabelastning på en allerede økonomisk presset næring. Dette harmonerer dårlig også med regjeringens mål om å bruke skatte- og avgiftslette for å gi norsk næringsliv bedre vilkår.

Mat er viktigere enn penger
I tilleggsproposisjonen skrinla regjeringen planene om et kornlager. 

- Det er en forbedring at det nå legges opp til å utrede behovet for et nasjonalt kornlager. Det er ikke gitt at vi kan kjøpe oss til å dekke våre behov, selv om vi er et rikt land. De fleste land vet at mat er viktigere enn penger, avslutter Bjørke.