Ulveforliket er verdiløst

Norges Bondelag reagerer med vantro på at Klima- og miljødepartementet stanser rovviltnemdenes vedtak om å lette på ulvetrykket.

- Vi reagerer med sjokk og vantro. Avgjørelsen fører i praksis til at ulveforliket på Stortinget er helt verdiløst. Her innfører regjeringen et nytt rovdyrregime der de folkevalgte ikke har muligheten til å bestemme hvor mange ulv vi skal ha i Norge, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Vi stiller også spørsmål ved hvordan Vidar Helgesen kunne legge frem ei ulvemelding våren 2016 hvor de juridiske vurderingene som ligger til grunn for dagens vedtak ikke var redegjort for. Han har i praksis forledet Stortinget til å vedta et forlik som er ulovlig. Det er svært alvorlig, sier Bartnes.

Langt over bestandsmål

Ulveforliket som ble vedtatt av Stortinget i vår sier at det skal være 4-6 ynglinger i Norge hvert år, her skal såkalte grenserevir telle med 0,5 hver. Tellingene som ble gjort i fjor vinter viste at det var 9 ynglinger.

- Dette er allerede godt over bestandsmålet satt av Stortinget. I tillegg vil flere av ulvene ha fått valper i løpet av sommeren som mest sannsynlig betyr at ulvetallet er enda høyere, sier Bartnes.

Ikke alvorlig nok

For å oppfylle bestandsmålet fattet derfor rovviltnemndene i Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo vedtak om å ta ut 4 ynglinger denne vinteren. Dette vedtaket er nå stanset av departementet. De mener skadepotensialet ikke er stort nok, og at andre forebyggende tiltak må prøves før felling.

- Denne sommeren hadde sauebøndene i Rendalen 1767 sau og lam på beite, 478 av dem kom aldri tilbake. En av ulvene som tok sau her hadde vandret ut fra ulvesona. Allikevel er altså ikke skadepotensialet stort nok for forvaltningen i Oslo. Det er ganske utrolig, sier Bartnes.

- Ulvesonen går nå fra å være et rovdyrpriortert område, til en ren ulvesone hvor antallet ulver nærmest skal kunne vokse fritt. For beitenæringen vil dette også bety at flere ungulver vandrer ut av sonen og inn på deres beiter, og risikoen for nye Rendalen-situasjoner vil øke.

- Dette angår ikke bare bønder og de som driver næring i utmarka. Her overkjøres også personene som bor og lever i disse områdene totalt. Når sentralforvaltningen ignorerer lokale og regionale vedtak på denne måten skapes enda større avstand mellom lokalsamfunnene dette angår og myndighetene i hovedstaden, avslutter Bartnes.