Gjennom statens tilbud i jordbruksoppgjøret sier regjeringa nok en gang at mindre og mellomstore gårdsbruk ikke skal være en del av framtidas landbruk i Norge.
- Dette er et krevende utgangspunkt for eventuelle videre forhandlinger. Det er et tilbud uten visjoner som ikke svarer på oppdraget fra Stortinget om et mangfoldig landbruk over hele landet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norge Bonde
92 prosent av befolkningen vil ha et landbruk av samme omfang som i dag. Trygg mat og selvforsyning er viktigst for folk, viser ny undersøkelse. Dette er det høyeste tallet siden målingen startet i 1979.
- Vi må erkjenne at klimajobben i landbruket er svært omfattende og at vi trenger nye virkemidler for at den skal gå fort nok, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør inviterte partene til et formalisert samarbeid med staten for å opprette en ny plattform for klimaarbeid i jordbruket.
Folk etterspør trygg mat produsert over hele landet framfor billig mat. For å ivareta dette krever jordbruket et nødvendig løft av mangfoldet i næringa.
Synnøve Veien (34) bytta ut jobben i oljebransjen med jobb som heiltidsbonde ved årsskiftet. No er ho ein av fem bønder som frontar ein ny kampanje for Norges Bondelag.
Landbruket overrekker kravet til staten mandag 25. april kl. 12.00, pressekonferanse kl 13. Jordbruksoppgjøret setter rammene for hvor og hvordan maten i Norge skal produseres, og bøndenes inntektsmuligheter. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverer felles krav til staten ved Landbruks- og matdepartementet.
En fersk oversikt over søkertallene til høyere utdanning viser at studieretningene innen landbruk økt med hele 20 prosent fra i fjor. -Det viser at vi er en næring for fremtiden, sier Brita Skallerud, 2.nesteleder i Norges Bondelag. Hun viser til at den samme trenden følger søkertallene for videregående skole.
Ferske tall viser at de største melkebrukene i Norge har hatt dobbelt så sterk inntektsvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk. – Nå begynner vi å se konsekvensene av regjeringens nedprioritering av distriktslandbruket, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Resolusjon fra Representantskapet i Norges Bondelag i forkant av jordbruksoppgjøret 2016:
Norsk økonomi preges av økt usikkerhet og stigende arbeidsledighet. Fastlandsnæringene må styrkes. Norsk landbruk og matindustri er vår største landbaserte verdikjede. Vi er konjunkturuavhengige og stabiliserer norsk økonomi. Næringene i bioøkonomien har stort potensial for økt verdiskaping, og vi forvente
Forslaget til ulvemelding gir oss bare mer av den politikken som ikke fungerer, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
- Norske myndigheter har verdens mest ambisiøse strategi for å hindre antibiotikaresistente bakterier i svineholdet. Ambisjonen deler vi, men staten kan ikke skyve regninga over på den enkelte bonden, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Den 9. mars sendte landbruks- og matministeren ut et brev til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn om at det nå er opp til dem å sikre at Stortingets mål om redusert nedbygging av matjorda nås. – Tannløst, mener Norges Bondelag.
