Vedtaket som stanset lisensjakt er ikke rettslig holdbart, men et rent politisk vedtak. Det skriver Bondelaget i et brev til statsminister Solberg, og krever at ulveforliket gjennomføres. - Det er ikke rettslig grunnlag for å hevde at rovviltnemndenes vedtak er i strid med verken naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen, slik statsråd Helgesen mener, sier bondelagsleder Bartnes.
Selv om antall bønder går ned, stiger medlemstallet i Bondelaget. Ikke siden 1997 har det vært flere medlemmer i Norges Bondelag, som nå teller 63 000 medlemmer. - Jeg er glad for at flere ønsker å være medlem. At Bondelaget trekker til seg flere medlemmer, tyder på at vi er relevante for mange. Vi representerer en motvekt til den retningen Regjeringa ønsker å trekke landet, sier Bartnes.
Norges Bondelag reagerer med vantro på at Klima- og miljødepartementet stanser rovviltnemdenes vedtak om å lette på ulvetrykket.
- Vi reagerer med sjokk og vantro. Avgjørelsen fører i praksis til at ulveforliket på Stortinget er helt verdiløst. Her innfører regjeringen et nytt rovdyrregime der de folkevalgte ikke har muligheten til å bestemme hvor mange ulv vi skal ha i Norge, sier leder i Norg
- I denne jordbruksmeldinga forsøker regjeringa å fjerne ei rekke enkeltordninger som til sammen vil bidra til at distriktslandbruket svekkes kraftig, og bonden får større risiko, sier Lars Petter Bartnes.
Det borgerlige budsjettforliket reverserer forslagene om skatteskjerpelse på investeringstilskudd som ville rammet unge bønder, og forslag i retning av AS-jordbruk.
I regjeringas budsjettforslag var det forslag om å innføre skatt på bygdeutviklingsmidler for bønder i distrikts-Norge. Regjeringa foreslo også endre jordbruksfradraget fra kun å gjelde for enkeltpersoner til også å omfatte aksjesel
Ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst men at inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk har økt. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Regjeringen la i dag fram sin bioøkonomistrategi. – Strategien har flere positive enkeltelementer og bygger opp under en langsiktig satsing på bionæringene i Norge, men den burde vektlagt eierskapet til bioressursene i langt større grad, mener Norges Bondelag.
Norges Bondelag går inn for fortsatt gruppehold av dyr, men forslår et nytt program for oppfølging og kontroll for pelsdyrprodusenter som skal sikre god dyrevelferd.
Store ostelagre og forventninger om overskudd fører til at melkekvotene reduseres med to prosent i 2017.
Prognoser fra Tine viser at norske bønder vil produsere 27 millioner liter mer melk til neste år enn det markedet vil etterspørre. Landbruksnæringen har i dag derfor blitt enig med Landbruksdepartementet om å redusere melkekvotene med to prosent neste år.
- For næringa er en liten reduks
Senterpartiet la i dag fram sitt alternative statsbudsjett for 2017.Der bruker partiet over en halv milliard kroner på videreutvikling av det norske landbruket.
- Senterpartiet viser at de mener alvor med å satse på norsk matproduksjon. De styrker dagens landbruk og vil bruke penger på å utvikle næringa i en klimasmart retning og som en viktig del av norsk bioøkonomi. Det er svært gledelig og i
Tall fra Miljødirektoratet viser at det i år er dokumentert færre tap av sau til rovdyr enn på mange år. Bondelaget advarer likevel mot å tro at rovdyrproblemene for beitenæringa er løst.
Norges Bondelag liker Arbeiderpartiets planer om en norsk verdikjede for produksjon av biodrivstoff.
I sitt alternative statsbudsjett for 2017 setter Arbeiderpartiet mål om å øke innblandingen av biodrivstoff i fossilt drivstoff til 10 prosent i 2020 og 40 prosent innen 2040. De sier samtidig at de vil legge til for norsk industri som vil produsere biodrivstoff basert på norsk skog.
- Dette
