Norges Bondelag har blitt enige med staten om en jordbruksavtale for 2024. – Bonden trenger inntektsvekst, og denne avtalen bidrar til det, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Jordbruksavtalen innebærer kompensasjon for sviktende inntekt i 2023, kostnadsdekning, inntekt som andre og inntektsløft for 2024 som til sammen gir økte inntektsmuligheter på 111.000 kr per årsverk. Situasjonen
Årets oppgjør handler om å gi bonden forutsigbarhet og økonomi til å kunne fortsette å produsere mat. Det må et langt større inntektsløft til om vi skal fjerne tvilen, mener Norges Bondelag etter å ha tatt imot tilbudet fra staten.
– Den økonomiske situasjonen i landbruket er alvorlig, og behovet for å løfte inntektene er stort. VI må sikre at bonden fortsatt vil være matprodusent, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Kravet fra Norges Bondelag på vegne av jordbruket ble overlevert staten i dag. Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag som er forsterket av kostnadsveksten og fortsatt stor usikkerhet.
–
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kom ikke til enighet om et felles krav inn i årets jordbruksoppgjør. – Jeg er skuffet og lei meg over at vi ikke kan stå samlet om et felles krav. Når situasjonen er oppstått, så skal Bondelaget ta ansvar og gjøre vårt for en best mulig løsning, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
– Det en sterk kraft i kravet når vi bønder står samla. D
Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at melkeinntekten faller kraftig i 2023. Samlet inntekstvekst for jordbruket i 2023 er lavere enn forventet, og gir ingen realinntektsvekst. – Tallene bekrefter en svært tøff økonomisk situasjon for melkebonden, og hele næringa trenger et kraftig inntektsløft. Dette vil prege årets jordbruksoppgjør, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Norges Bondelag lanserer nå sin plan for hvordan Norge kan nå målet om 50 prosent selvforsyning på norske ressurser.
Regjeringas forslag til endringer i prisutjevningsordningen for melk er for det meste bra, mener Bondelaget. Det som står igjen bør heretter finansieres over statsbudsjettet. Ordningen sikrer landbruk over hele landet.
-Når vi skal måle bondens inntekt for å sammenlikne med andre grupper, må vi ha en metode med tillit hos både næring og politikere, og som baserer seg på reelle tall. Dette mener vi ikke Inntektsutvalgets modell oppfyller, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Inntektsutvalget for jordbruket leverte 3. oktober 2022 en NOU med forslag til hvordan inntektene i jordbruket kan bli målt, me
I dag ble det klart at regjeringa vil ta ut tre grenseflokker med ulv, og at det ikke åpnes for ordinær lisensfelling av ulvene i Mangenreviret.
– Det er skuffende at Stortinget ikke fant rom til å videreføre strømordningen med et tak på 60 000 kWt i statsbudsjettet. Dette skaper en unødvendig økonomisk utfordring for bønder som allerede er i en presset situasjon, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
I dag ble det enighet blant regjeringspartiene om statsbudsjettet. Ifølge protokollen på arbeiderpartiets nettsider blir ikke
– Vi må trygge den løpende matproduksjonen framover, det er god beredskap i en usikker tid, understreker Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Regjeringen trekker fram styrket matvareberedskap som et viktig mål for sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Det handler blant annet om årets jordbruksoppgjør som gir et helt nødvendig inntektsløft, kostnadsdekning og dermed forutsigbarhet for bo
– Det er svært vIktig å finne en god måte å måle bondens inntekt på. Inntektsutvalget sin vurdering svarer ikke godt nok ut på denne oppgaven, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Mandag 3.oktober leverte Inntekstutvalget for jordbruket sin rapport (NOU) om hvordan inntektene i jordbruket skal bli målt. Ekspertutvalget har vurdert grunnlag og forutsetninger for å sammenlikne inntekten t
